Elsker du rettferdighet som Jesus elsker rettferdighet?

«Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» Matteus 5,6.

Dette levde og lærte Jesus. Han elsket rettferdighet og hatet lovløshet og derfor ble han salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre. (Hebreerne 1,8-9.) Jesus hadde et drivende behov for å være fullkomment rettferdig. Han ba med sterkt skrik og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden og ble bønnhørt for sin gudsfrykt. (Hebreerne 5,7-9.) På denne måten ble han fullendt.

Vi kan også se på Paulus. Han hadde noen ganske heftige attester. Han var en hebreer av Benjamins stamme, en fariseer som var opplært av Gamaliel, og i rettferdigheten etter loven var han ulastelig. Men da Herrens Jesu herlighet ble åpenbart for ham, regnet han alt dette som søppel og tap, for at han kunne vinne Kristus. I stedet søkte han rettferdigheten som kommer på grunn av troens lydighet. Med andre ord, han ville komme til fylden av Kristi dyder, til Guds fylde. (Apostlenes gjerninger 22,3; Filipperne 3,5-10; Efeserne 3: 17-18.)

De som hungrer og tørster etter rettferdigheten

Nå skal vi som også som hungrer og tørster etter rettferdigheten, få opplæring i det i hverdagen. Som mennesker er vi ikke rettferdige av naturen. Vi er urettferdige, selvrettferdige, har alltid rett i vårt eget sinn og handlinger, er høyt oppe og egoistiske. Ved Den Hellige Ånd må Gud lære oss veien til sin rettferdighet, som er skrevet i sitt ord. Hvis vi er lydige og kan fornedre oss selv når vi irettesettes, vil vi komme til rettferdighets salige frukt. (Hebreerne 12,7-11.)

Noen eksempler på hvordan vi kan lære rettferdighet i hverdagslivet:

• Det er rettferdig å betale det vi skylder. (Romerne 13,7-8.)
• Det er rettferdig å ikke se på en kvinne for å begjære henne. (Matteus 5, 27-28.)
• Det er rettferdig å dømme seg selv og ikke de andre. Da vil vi ha visdom for å hjelpe andre. (Matteus 7,1-5.)
• Det er rettferdig å ikke sammenligne eller måle oss mot de andre. (2. Korinter 12,12.)
• Det er rettferdig å sammenligne oss med Guds ord og Kristi dyder. Da kjenner vi alltid et behov for en dypere frelse.
• Det er rettferdig å gjøre ting uten favorisering eller å gjøre forskjell på folk. (Jakob 2,1-9.)
• Det er rettferdig å behandle mennesker med barmhjertighet, medfølelse, vennlighet, mildhet og godhet.
• Det er rettferdig å hate pengekjærhet og grådighet, men heller å være raus og gavmild. (1. Timoteus 6,10-11.)
• Det er rettferdig å ikke knurre eller klage over vår tilstand, men å være takknemlig og tilfreds, fordi det er Gud som har gjort det. (Filipperne 2,12-14; Filipperne 4,11-13.)
• Det er rettferdig å gråte med de gråtende og å glede seg med de glade, for vi er lemmer på samme legeme. (Romerne 12,15.)
• Det er rettferdig ikke å gjøre seg høyere tanker enn en bør. (Romerne 12,3.) Slik blander vi oss ikke i andres saker.

En utvikling i rettferdighet

Det er nødvendig å være i nød over våre egne mangler. Det er det som driver oss slik at vi hungrer og tørster etter rettferdigheten. Løftet er at vi blir fylt med rettferdighet! Det er ved tro og tålmodighet at vi arver løftene. (Hebreerne 6,12.) Det er en utvikling, en prosess som vi går inn i ved tro.

Jesus hadde mange ting han ønsket å fortelle disiplene sine, men han visste at de ikke kunne tåle det. (Johannes 16,12.) De hadde heller ikke kraften til å seire enda. Det ville de gjøre ved Den Hellige Ånd som han ville sende dem. På samme måte vil ikke Gud åpenbare mer om vår urettferdighet enn vi kan bære om gangen. (1. Korinter 10,13.) Og når han viser oss det, vil vi få kraft til å seire hvis vi elsker og adlyder sannheten. Denne prosessen går frem i henhold til vår hunger og tørst. Vi trenger holdningen som Paulus hadde: «Men ett gjør jeg: Jeg … strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet …» Filipperne 3,13-14. På denne måten vil vi kontinuerlig gjøre fremskritt inn i fylden av Kristi dyder. Hva annet betyr egentlig noe?

«Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matteus 6,33.