Frelse ved Kristi liv

Romerne 5,10: Frelse etter forlikelse

Der er en frelse å oppnå etter at vi er frelst. I Romerne 5,10 heter det: «For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.»

Den første frelse består i tilgivelse for utførte synder. Den annen frelse kommer ved vandring i troens lydighet; for det heter: Vandre i lyset den stund dere har lyset, for at dere kan bli lysets barn. I lyset er liv og i lyset var liv, og livet er menneskets lys. Å være lysets barn er det samme som å være livets barn. Jesus Kristus er en fyrste i lyset; han er livets fyrste, likeså er Satan mørkets fyrste; han har dødens velde.

Gjort levende ved Ånden

Frelsen ved Kristi liv består nå i at han ved sin Ånd og ved sitt lys og liv gjør oss levende. Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss, men desto større er den nåde han gir. Etter hvert som lyset tiltar forsvinner mørket. Med lyset kommer liv, og når mørket forsvinner går døden med, likeså blir han til intet som hadde dødens velde, det er djevelen. En fullendt frelse ved Kristi liv hadde ikke apostelen Paulus oppnådd, men han jaget etter det. (Filipperne 3,12.) Også vi bør jage fremad mot dette mål i denne frelse. Et uendelig stort mål innen frihetens fullkomne lov.

I den første frelse er Jesus blitt vårt syndoffer. I den annen frelse er han vår yppersteprest og talsmann. Han er mellommann for en ny pakt – etter at en død har funnet sted til forløsning fra de synder som er begått under den første pakt. (Hebreerne 9,15.)

Dom bringer frelse

Peter omtaler også frelsen ved Kristi liv i 1. Peter 4,17: «For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?»

Dommen begynner først over Guds hus, det er oss. Dette er dommen, at lyset er kommet til verden. Altså består dommen i, at Gud kaster lys over oss. Dette bevirker dom. I dette lys må vi sette alt i rette skikk; da først er vi tro i lyset og blir lysets barn. Nettopp fordi lyset bringer dom, derfor er lyset foraktet. Dersom alt var i den skjønneste orden i menneskehjertet, da ville lyset bringe en uendelig glede, og man ville rose seg i lyset. Men nå er vi onde av naturen, vi er fullstendig mørke og har gjort en masse mørkets gjerninger, som må bortrenses ved lys og dom, derfor blir det bedrøvelse i stedet for glede. Den rike yngling gikk bedrøvet bort, og det gjør de fleste i dag, når Ordets lys treffer deres hjerter. Derfor, da Skriften har forutsett dette sier den: «I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter.» (Hebreerne 3,7-8.)

Frelse ved Kristi liv

Dersom man nå ikke forherder sitt hjerte, hva vil da skje? Jo, man vil gå fra lys til lys. Man lærer å forstå, at dommen vender om til rettferdighet, dette forårsaker, at man ikke blir så redd for å dømme seg selv og gi lyset rett. Dette kan man så meget mere gjøre, ettersom den stadige vandring i lys til overflod overbeviser meg om all min elendighet etter kjødet. Dette medfører et sterkt hat til selvlivet, og man består igjen derved den prøve Kristus krever av den som vil være hans disippel. Herlighetene vil tilta; for lidelsene i kjødet holder mørke og ondskap nede. Arven i lyset kommer frem for vår bevissthet. Brodersamfunnet vokser og blir inderligere. Blodet renser bort all synd, og tilnærmelsene til Faderen blir større enn noensinne før. Tjenesten i Ånden blir mer verdifull, og de som hater oss og forkaster vårt navn som noe ondt blir fler og fler.

Jesus ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Vandring i lyset er sann gudsfrykt, derfor er sannsynligheten for bønnhørelse desto større. Alt dette tilhører frelsen ved Kristi liv, og denne frelse kan først virke etter at en død har funnet sted til forløsning fra de synder som var begått under den første pakt.

Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i oktober 1920.
© Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag