Hva betyr det å frykte Gud?

I Bibelen blir vi oppfordret igjen og igjen til å frykte Gud, til å ha frykt for Herren, til å leve i gudsfrykt. Men hvorfor skal vi frykte Gud? Er ikke Gud kjærlighet? Samtidig står det tydelig i 1. Johannes 4,18 at: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.»

Hvordan kan vi tro at Gud elsker oss, og samtidig at vi skal frykte ham?

Ærbødighet og ærefrykt for Gud

Å frykte Gud er ikke det samme som frykt for en tyrann eller en diktator. Vi trenger ikke å frykte hans vrede med mindre vi frykter straff på grunn av en dårlig samvittighet og et ubotferdig hjerte på grunn av synden. (Romerne 2,5-9)

Å frykte Gud er absolutt ærbødighet og ærefrykt for en Allmektig Gud, alle tings Skaper. I Bibelen får vi noen glimt inn i himmelen, og vi ser at de himmelske vesener tilber ham uavbrutt rundt tronen, og roper ut, «Hellig, hellig, hellig!», og dekker sine ansikter. Denne Allmektige Gud har kalt meg ved navn for å tjene ham, og han arbeider i meg slik at jeg kan bli frelst til å være med sammen med ham i evigheten. Dette burde føre til at en usigelig kjærlighet og takknemlighet og ærbødighet vokser og øker i mitt hjerte!

Dette får oss til å frykte å synde mot ham, fordi vi ikke vil ha noe annet i denne verden enn å være ham til behag og å gi hans navn ære. Vi frykter for å gjøre ham sorg, fordi vi vet hvor utrolig elendig synden er, hvor mye Gud hater det, og hvor vondt det gjør ham når vi synder.

«Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, så du holder Herrens bud og hans lover som jeg byr deg i dag, for at det kan gå deg vel?» 5. Mosebok 10,12-13.

«Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg.» Salomos Ordspråk 8,13.

Å frykte Gud er:

• Å ha den riktige ærbødigheten og ærefrykten for ham, slik at vi gjør det som kreves av oss for å tjene ham. (Salme 89,7-9; Hebreerne 12,28-29)
• Å stå for hans ansikt i alt vi gjør for å være ham til behag, uten å la oss påvirke av å ha et godt rykte hos mennesker. (1. Peter 1,24-25)
• Å vite at vi ikke skal stå til regnskap for noen andre enn Gud.
• Å frykte å handle mot hans vilje.
• Å frykte å vanære ham med våre handlinger. Da oppfører vi oss rettferdig og med kjærlighet og godhet overfor våre medmennesker.
• Å frykte å feilrepresentere ham eller hans ord i denne verden.
• Å frykte å ta lett på betydningen av hva Gud har kalt oss til, og tjenesten som han har gitt oss.
• Et hat mot synden; en bevissthet på hvor overmåte syndig den er. (Romerne 7,13)
• Å elske ham av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår makt og å holde hans bud. (5. Mosebok 6,4-5; 5. Mosebok 10,12-13; Matteus 22,36-38)

Uten gudsfrykt:

Hvis vi ikke frykter Gud, tar vi ikke synden alvorlig nok. Konsekvensene av synden er enorme. Selv når vi har blitt tilgitt for våre synder, betyr Guds rettferdighet at vi må høste resultatene av å ha begått synd. (Galaterne 6,7-8) Det er sant at Gud er umåtelig full av nåde og langmodighet for oss, og at Jesus døde for vår frelse, slik at våre synder blir tilgitt når vi omvender oss fra dem. Og vi trenger dette absolutt, fordi frihet fra synd og helliggjørelse er en prosess som vi står i. Men å bruke Guds nåde og tilgivelse som en unnskyldning for å synde viser mangel på gudsfrykt, en mangel på kjærlighet til Gud. Dette er jo selve grunnen til at vi frykter og elsker Gud:

«Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.» Salme 130,3-4. Når vi veier våre ord og handlinger på gudsfryktens vekt får vi visdom og innsikt og dyd, for da lærer vi og gjør Guds vilje. Mangel på gudsfrykt fører til at vi gjør vår egen vilje. Denne mangel på respekt for Gud gjør oss dumme og fører ikke til noen form for åndelig vekst.

Hvis vi virkelig frykter Gud fører dette oss inn i et dypt personlig kjærlighetsforhold med Gud. «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Lukas 4,8. Dette forholdet vi har med ham blir videreført i evigheten.

«Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.» Hebreerne 12,28.

«Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud!» Forkynneren 12,13.