Hva betyr det hver dag å ta sitt kors opp?

Hver dag å ta sitt kors opp: En betingelse for disippelskap

«Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Lukas 9,23

Hva mener Jesus når han sier at man hver dag må ta sitt kors opp?

Å «ta sitt kors opp» er noe som må skje i mine tanker. Når tanker som ikke behager Gud, kommer opp i tankene mine i løpet av dagen, så «døder» jeg dem på et indre «kors».

En dømmende tanke mot vennen min dukker opp, for eksempel, eller kanskje en klagende, misfornøyd tanke om hva jeg må gjøre i dag. Når disse tankene kommer opp i sinnet, velger jeg å fornekte dem. Mitt sinn står vakt ved hjertedøren, og jeg får bestemme hva som slipper inn. Når en syndig tanke først dukker opp i sinnet, er det bare en fristelse – et «forslag» fra Satan. Men jeg kan velge å nekte tanken å få tilgang til hjertet mitt! I praksis betyr det at jeg er uenig med tanken så fort jeg blir klar over den.  Jeg dveler ikke ved det. Tanken møter et fast «nei» i sinnet mitt. Jeg tillater ikke tanken å passere gjennom mitt sinn og komme inn i mitt hjerte. Det er ved å fornekte disse syndige tankene at jeg tar opp korset mitt hver dag.

Lide i kjødet – ferdig med synden!

Det gjør vondt å gå imot det som jeg naturlig tiltrekkes av – å fornekte de tankene som jeg har en naturlig tilbøyelighet til å tenke. På samme måte som et fysisk kors forårsaker lidelse for kroppen, fører dette metaforiske korset også til lidelse – for kjødet mitt, den delen av meg som blir dratt mot synden, og hvis krav nå blir fornektet. Men jeg har en god grunn til å velge å gjøre dette, og det er det som står skrevet i 1. Peter 4,1:

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden.» 

Jeg må la dette være min motivasjon! Dette verset lover at når jeg lider i kjødet mitt, det vil si når jeg tar opp korset mitt og fornekter de syndige tankene som kommer opp i meg i løpet av dagen, så vil jeg faktisk bli ferdig med synden! Og det er ikke bare et løfte som vil bli oppfylt en ukjent dag langt i fremtiden – jeg ser faktisk fremgang her i livet. Kanskje har jeg en tendens til å være hard og kald mot mine jevnaldrende. Når jeg sier «nei» i fristelsen da disse negative tankene kommer, merker jeg når tiden går at disse tankene ikke lenger kommer så ofte. Det blir lettere for meg å være god og varm og snill mot menneskene rundt meg. Dette er oppfyllelsen av løftet – jeg blir fri fra synden på dette området!

Å følge etter Jesus: Hva gjorde Jesus?

Ekte disippelskap handler om nettopp dette. Det er et liv som jeg lever, daglig, å følge etter Jesus, min forløper. Hva gjorde Jesus i sitt daglige liv? Han hadde en fast beslutning da han ble fristet: «Men la ikke min vilje skje, bare din.» Lukas 22,42. Han tok opp sitt kors og fornektet seg selv. Hans fristelser førte aldri til synd – hverken i ord, i tanke eller i gjerning.

Det står også skrevet om Jesus: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden.» Hebreerne 5,7. Det er det som må til for daglig å ta mitt kors opp! Jeg må rope ut til min Gud for styrken til å holde ut – for styrken til å si «nei» og til å fortsette å si «nei» i fristelsene. Jeg må fornedre meg selv og ha det samme sinnet som Jesus hadde: «La ikke min vilje skje, bare din!»

Daglig å ta sitt kors opp fører til forvandling. Jeg skal ikke alltid være den samme personen som jeg er i dag. Ettersom jeg blir renset fra synden i naturen min, blir den erstattet av Åndens frukt. I stedet for å være rask til å dømme og kritisere, eller i stedet for å være gretten og nedfor, kan jeg utstråle kjærlighet og godhet og mildhet (Galaterne 5,22-23). Er det ikke håpefullt?

«Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» Filipperne 3,12.