Hva betyr det å være korsfestet med Kristus?

«Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.» Romerne 6,6.

Paulus skriver som om det skulle være en kjent og trodd sak at det gamle menneske ble korsfestet. Nå i dag er det en høyst ukjent sak blant de kristne. De vet det kanskje som en død kunnskap, men tror det ikke, og så har man ingen glede av det.

Jeg hørte nylig en ung mann vitne om at han nå trodde seg korsfestet med Kristus, at det var en trosakt. Han var sprudlende glad. Det var velsignet å høre; for det var noe helt annet enn det gamle: Synde og få nåde. Jo, det er på plass for en nybegynner; men når man etter tiden burde være lærer i Kristus og enda holder på å synde, det er slapt og bedrøvelig. Vi må da en gang komme til å seire over alt det vi vet om er synd; for det er det gamle menneske. Det ubevisste kommer vi til etterhvert. Og når vi får lys over det, da blir også det korsfestet. Syndelegemet blir gjort til intet, og vi tjener ikke lenger synden.

Ved tro holder vi synden i døden, hvor den rettelig hører hjemme. Vi regner oss som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. Synden skal ikke herske i våre dødelige legemer, så vi lyder dets lyster. (Romerne 6,11-12)

Lystene ligger i vårt dødelige legeme, men vi skal ikke adlyde dem. Vi skal med andre ord være døde for lystene. Det har vi fått makt til ved å innta trosstillingen: Død med Kristus, korsfestet med Kristus.

«Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» Galaterne 2,19-20. Når Paulus kunne tro seg korsfestet med Kristus, så må det også gå an for oss. Derfor heter det også som en kjensgjerning: «De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» Galaterne 5,24.

Hvorfor da gå uten seier? Klynk og klage over idelige nederlag høres så ydmykt ut; men det er i sin rot bare synd og vantro. En og samme kilde kan ikke gi både bittert og friskt vann.

Det hjelper ikke å stå ved foten av korset, for det var ikke nede ved foten av korset at Jesus seiret. Vi må opp på korset. Der var det at Jesus seiret over makter og myndigheter all helvetes hær. Der skal også vi seire.

Dette bør prester og predikanter snarest mulig begynne å undervise sine disipler om; for det er en kjensgjerning at ytterst få troende har tro og klare linjer i dette spørsmål, som jo er et livsspørsmål.

Artikkelen ble først publisert med tittelen «Korsfestet med Kristus» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i september 1935.

© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag