Hva de fleste ikke vet om trengsler

Mange tror at «prøvelser» og «trengsler» som det skrives om i Bibelen er det samme som «vanskeligheter», men de er vidt forskjellige!

Trengslene og prøvelsene viser oss, hvis vi er mottakelige, og beviser nøyaktig på håret hvorledes det står til med oss — hver gang — og noe nyttigere enn det kan vel ikke eksistere. Da får vi jo bevis for hvor mye vi har av Gud, og hvor mye vi ikke har av Gud.

Det finnes derimot ikke et ord i hele Bibelen om vanskelighet eller vanskeligheter! Det finnes ikke i Bibelen, men det finnes i menneskene, fordi de ikke tror det som står i Bibelen.

Hvor kommer vanskelighetene fra?

Vanskeligheter oppstår ved at jeg reagerer annerledes enn Guds ord sier hans vilje er at jeg skal gjøre. Jeg tar det på en forkjært måte, jeg reagerer feilaktig. Det er intet menneske, ikke noe av det alle andre gjør og sier, eller ikke gjør og ikke sier, som kan være en vanskelighet for meg eller for deg. Vanskeligheten er ene og alene at du tar det forkjært. Det betyr altså at ingen andre kan skape vanskeligheter for deg, det er et riv ruskende galt begrep, det er ikke sant, det er løgn. Intet menneske kan skape vanskeligheter for deg, eller skade deg! Intet menneske kan stå i veien for deg!

Intet menneske kan forårsake at du blir ulykkelig — det er noe du greier selv ved ikke å ta det nøyaktig etter Guds ord. Når en da, som dessverre mange gjør, snakker og beklager seg og sutrer over sine vanskeligheter — da mener de at det er de andre som har skaffet vanskelighetene for dem.

Men hva de gjør uten å ville det, det er at de forteller da alle at de har tatt det forkjært — det var ikke det de ønsket å si. De forteller da at de ikke lever etter Guds ord, og de tar det forkjært. Dette er ganske enkelt en radikal og fullstendig hjelp til for evig å være ferdig med alt som heter vanskeligheter.

En må nesten spørre om det går an å reagere riktig på alt mulig uten unntagelse, går det an for meg å ta alt riktig uten unntagelse? Ja, alt er mulig for den som tror.

Alt er mulig for den som tror

Alt er mulig for den som leser og ser nøyaktig slik som det står, og tror på det av hele sitt hjerte, og elsker det og går inn i det for å bli der resten av livet — ikke håpe at det skal bli litt bedre i løpet av mange år.

Rom. 8, 28 bekrefter 100 % det som er sagt her. «For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» I en sterkere oversettelse står det: «For vi vet at alle ting samvirker til det beste for dem som elsker Gud.» — Alle ting er alt som skjer, alle personer, gode venner og dårlige venner, motstandere og fiender, urettferdigheter og dårlig behandling — alle ting. Gud trekker i trådene og virker så det blir nødt til å virke til vårt beste.

Alle som snakker om vanskeligheter, eller de tror at de har vanskeligheter, de tror ikke på det skriftstedet.

All synd og mangel på lys kommer av at en ikke ser nøyaktig hva det står skrevet, og tror på det som et lite barn som ikke har vett på å tvile. Ikke en dråpe bekymring, ikke en dråpe misnøye — for et lykkelig liv, da stortrives en i ett kjør. Hva skal en gjøre når noen gjør noe vondt imot en? Det står jo tydelig skrevet akkurat som en ABC — gjengjelde med godt, står det. Det er ved tro en kan leve etter Guds ord.

«Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle.»

Fristelsene oppstår ved trengslene og ved prøvelsene, ved det gale og ufordragelige osv. som en møter — så fristes man til noe. «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle.» 1. Kor. 10, 13. Det har altså aldri hendt, står det. Alt det et menneske blir utsatt for, det har Gud bedømt at vedkommende har evne til å bære. Når man tar det på rette måten, så går det ypperlig.

Det vanlige er at man synes at trengslene er langvarige og til og med uutholdelige — så ille kan det være med oss fordi vi ikke tror på Guds ord. «For vår trengsel er kortvarig og lett.» 2. Kor. 4,16—18. Halleluja, den er lett står det, det er ikke noe spørsmål om hva du synes. At du synes noe annet, kommer av at du ikke tror på det ordet. Alle trengsler er kortvarige, og alle er lette.

Hva skal vi gjøre venner? Tro på Guds ord. Trofast følge det — det finnes ikke unntagelser. Menneskene tenker så lett at i dette tilfellet med meg er det annerledes. Har du hørt noe så frekt — når turen kommer til meg, så skal det forståes på en annen måte. Det er ugudelig, det er grufullt.

Ha det usynlige for øyet!

Da har en rett og slett hørt på Satan istedenfor å høre på Guds ord. Så kommer betingelsene i vers 18, «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige.» Der ligger altså hunden begravet, man oppfyller ikke betingelsen.

Man er så opptatt med det nærværende, med det forholdet som er. Når man har det slik og har det vanskelig, så kommer en rett og slett ikke i hu at Gud lever. En har ikke Gud for øye, en har ikke evigheten for øye, en har ikke ens egen sjels frelse for øye — en bare stirrer seg blind på det som hender og det som skjer — på andre. Det er ugudelig.

Vanskelighetene lager man selv ved ikke å rette seg etter Guds ord, ved ikke bare å rette seg etter Guds ord, ved ikke bare å tenke på hva jeg skal gjøre.

Om man bortforklarer det aldri så mye, så har man altså da krav til andre. Å kreve er av djevelen, men å elske, tjene og gi, det er av Gud. Kjærligheten til Gud er at vi holder hans bud. Ta imot dette så blir det en ubeskrivelig frelse og fremgang, og det står åpent for enhver å ta imot det.

Måten jeg tar det på er avgjørende

Måten å ta det på avgjør altså alt mulig, absolutt uten unntagelse. Det går an på alt mulig å reagere slik at jeg blir enda lykkeligere enn jeg var, det er hele forskjellen — ved alt det som hender — ved alt det jeg møter.

Det er aldri noen annen eller noe annet som er årsak til at det er dårlig med meg, det kan ikke være det, og det har aldri hendt. Lykke til på denne fullkomne lykkens vei.