Hva du trenger å vite om fristelse

Du opplever fristelse når en tanke kommer inn i sinnet ditt, og du vet at det hadde vært galt å handle i henhold til impulsen. Du står overfor et valg: Skal jeg velge å synde her, eller velger jeg å seire over synden? Alle fristes når de dras og lokkes av sin egen lyst. (Jakob 1,14) En fristelse er alltid bevisst. Du vet at å gi etter for denne tanken ville være synd, å gjøre det du vet er galt. Og det er viktig å huske at du ikke kan bli fristet uten at tanken først kommer opp i bevisstheten din. Denne tanken er fristelsen, ikke en synd som du har begått!

Hvordan svare på fristelse

Det har å gjøre med holdningen din: Hva har du mer lyst på? Evig liv med Jesus, eller syndens kortvarige nytelse? Dette må alltid være i tankene dine, og da vil du aldri være enig med tanken som kommer opp i sinnet ditt. Gå til Gud i ydmykhet og be: «Gud, gi meg styrke til å stå her og ikke å gi etter. Jeg er svak, men du er sterk! Gi meg nåde til å seire.» Du kan ikke seire uten kraft fra ham; uten Den Hellige Ånds kraft. Du trenger hans nåde til å seire. Og da gir han deg selvfølgelig kraften. «For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.» 2. Krønikebok 16,9. Du kan ikke hindre en fristelse fra å komme inn i tankene dine, men du kan være uenig med den, og hindre den fra å komme inn og påvirke din ånd.

Selv når fristelsen varer lenge. Når det er noe i deg som kjemper for livet, og ønsker det motsatte av Guds vilje. Det er kjødet ditt som prøver å hevde seg. Det kan føles som om fristelsen varer og varer, men det er viktig å forstå at så lenge du kjemper mot den, så synder du ikke. Hvis du bevisst sier: «Nei! Jeg gjør ikke dette som jeg fristes til. Jeg blir ikke sint, jeg nekter å være misunnelig, jeg tillater ikke urene tanker, osv.», så synder du ikke! Uansett hvor lenge fristelsen varer.

Å leve i seier!

Da lever du i seier! Det er en veldig bevisst kamp. Men så dør synden, og når den er død, så er den død. Hvis en ny fristelse dukker opp, er det noe nytt som du kjemper mot. Det må du forstå. Det er ikke det gamle som kommer tilbake fra de døde. Det er en ny fiende, det er en ny kamp, og du kan nok en gang motstå den inntil den er død.

Du kan aldri ta deg tid til å fundere: «Skal jeg gjøre det, eller skal jeg ikke? Hvor langt kan jeg gå? Er det virkelig så galt? Osv.» Slike tanker beviser at du ikke tar det så alvorlig når det dreier seg om seier, og før eller senere kommer du til å gi etter for synden. Du tillater Satan å snakke inn i øret ditt. Men uten å nøle må du si, «Vik bak meg Satan!» Og da må han forsvinne. «For det står skrevet …» Og så du kaster du Guds ord på ham, akkurat som Jesus viste oss. Satan har ingen makt mot Guds ord. (Matteus 4,4-10)

Du kan leve i denne seieren hver dag, i alle situasjoner, og leve et helt rent liv.

Hva om jeg bare skjønner at noe var synd etter at jeg har gjort det?

Du vil alltid vite når du blir fristet. Du kan ikke fristes uten å vite om det. Imidlertid kan noen av dine gjerninger, ord og tanker være mot Guds vilje uten at du er klar over dette i øyeblikket; det er dette som Paulus kaller «legemets gjerninger». Men da kan du ikke si at du har blitt fristet, da du ikke var klar over at synden skulle komme ut. Det er altså ingen fordømmelse for det; du trenger ikke å føle deg skyldig eller motløs på grunn av disse handlingene. (Romerne 7,25; Romerne 8,1) Men det betyr ikke at du ikke gjør noe med det.

I Romerne 7,15-25 står det skrevet om de to «jeg-er» Det ene «jeg» er mitt kjød, og det andre «jeg» er min ånd, eller min beslutning om å tjene Gud. «Jeget» som er mitt kjød er det som begår disse ubevisste synder. Det kan være noe som du sa, og etterpå innser du at du gjorde det fordi du var irritert, eller fordi du var ute etter noe ære for deg selv. Men det var ikke det virkelige deg som gjorde det! Det var ditt kjød. Men når erkjennelsen kommer, så er det viktig at du hater synden som kom fra kjødet (ikke fra deg selv!), omvender deg til Gud, og kanskje ber andre om tilgivelse hvis du har skadet dem med det du har gjort. Da bringer du bevisst synden i døden: du døder legemets gjerninger ved Ånden. (Romerne 8,13) Da er det også viktig å være forberedt; være bestemt på å være mer våken neste gang du kommer i en lignende situasjon. Du gjør opp sakene dine og forplikter deg til å gjøre det bedre neste gang.

Du må hate synden

Det er faktisk veldig enkelt. Når du ser synden, hater du den og seirer over den. Enten det er i fristelsens stund, eller om det er i ettertid. Så lenge du ikke er enig med eller godtar den, så er du ikke skyldig. Fordi så snart du fikk se den, gjorde du Guds vilje, som er å seire over den.

Slike situasjoner lærer deg å bli mer våken. De hjelper deg å lære og å vokse. Det er en vei du går på – veien gjennom kjødet – og alle disse situasjonene finnes slik at du blir mer og mer fri fra synden i kjødet. På denne måten blir du mer og mer i harmoni med Gud og med hans vilje for ditt liv.