Hva er Åndens gaver?
Hvorfor får vi Åndens gaver, og hva skal de brukes til?
I 1. Korinter 12,8-10 nevner Paulus:
- visdoms tale
- kunnskaps tale
- tro
- nådegaver til å helbrede
- kraft til å gjøre undergjerninger
- gave til å tale profetisk
- gave til å prøve ånder
- ulike slags tunger
- tydning av tunger
Det virker ikke som om dette er en utfyllende liste med Åndens gaver, men at det var mer eksempelvis at han nevner disse, for senere i kapittelet tilføyer han:
- nådegaver til å hjelpe
- nådegaver til å styre
Han skriver også:
«Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme,han som virker alt i alle.» 1. Korinter 12,5-6.
Men så tilføyer Paulus: «Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.» Åndens gaver er altså ikke ment å være de kristnes leketøy. De er ment til det som er gagnlig, for å utfylle behov. Paulus skriver videre om legemet hvor lemmene er forskjellige (han mener at ikke alle må ha samme Åndens gaver) og så at lemmene på legemet skal ha omsorg for hverandre. I denne sammenheng (omsorg for hverandre) trenges altså Åndens gaver. Og så avsluttes kapittelet med: «Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.» 1. Korinter 12,31.
En enda bedre vei
Åndens gaver kan jeg få ved tro, jeg kan strebe etter dem og jeg kan øve meg i å bruke dem. Men hvis jeg da ikke tenker på å hjelpe mennesker og hvis det da mangler omsorg, kan jeg snart ta feil. Da kan jeg lett begynne å tro at Åndens nådegaver i seg selv gir innhold eller verdi til den som bruker dem. Da blir det feil motivasjon, og snart begynner jeg å tenke på ære og det å bli synlig i menigheten. Da kan til og med ærgjerrighet og avind bli motivasjonen til å bruke Åndens nådegaver.
Derfor skriver Paulus: «Jeg vil vise dere en bedre vei», og så kommer1. Korinter 13. Han bruker ganske mange ord for å varsle og forsikre oss om at vi er ingenting ved bare nådegaver. Og han forklarer at det er veldig godt mulig å bruke Åndens gaver uten kjærlighet. En ville kanskje tro at alle som bruker Åndens gaver har kjærlighet, nesten som om det var ett og det samme. Men det er ikke slik!
En bedre vei (bedre enn bare å få nådegaver som gaver ved tro) er når kjærligheten er motivasjonen. Da blir det som en person som har funnet vann i en oase og søker desperat efter en beholder, slik at han kan bringe vann til en som ligger og holder på å dø av tørst i ørkenen. Nådegaver blir som slike beholdere. I seg selv er ikke beholderen til noen nytte, men når den brukes av en som har kjærlighet og som selv har funnet det som kan gi liv til en tørstende sjel, da blir den nyttig. Og i denne sammenheng blir det også dumt å tenke på å få ære av sine medkristne.
Ikke tenk på «det store»
Å bruke Åndens gaver er ofte nærmere enn en tror når en ikke tenker på «det store». Gjerningene ligger ferdig for meg og ofte rett for foten der jeg kan bli til hjelp for mine nærmeste. Og for eksempel profetisk tale er ikke ment å bli brukt bare for store folkemengder – når jeg kan oppmuntre min bror eller søster og styrke deres mot og tro ved profetisk tale i en samtale på tomannshånd, slik at de begynner å se lyst på livet og smiler av glede over sin fremtid i et liv med Jesus og med de hellige, da har jeg gjort akkurat det Åndens gaver er ment til.
Åndens gaver vil opphøre, men kjærligheten gir oss verdi her i livet og den tar vi med som livsinnhold i evigheten. Så vi må ikke ta feil! Og jeg kan prøve meg selv om jeg har kjærlighet ved å lese 1. Korinter 13, og så kan jeg dømme meg selv i det lyset og jage først og fremst etter kjærligheten. Og så kan jeg samtidig her i livet flittig gjøre meg bruk av de gaver jeg kjenner Ånden vil gi meg fordi jeg ser behovene og lengter å finne redskap til å utfylle disse behov.
Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.