Hva er verdien av en dag?

«Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» (Salme 90,12)

En dag er jo bare en brøkdel av livet mitt, ikke sant? Men sju dager tilsvarer én uke; fire uker tilsvarer én måned; tolv korte måneder tilsvarer ett år. Hva har jeg gjort med de enkelte dagene som utgjør det året? Synes én dag fortsatt å være så ubetydelig? Hva hvis jeg visste at i dag var den siste dagen jeg hadde? Hva ville jeg synes om timene, minuttene, sekundene da?

Et kall til å være Jesu Kristi brud

Jesus kommer en dag tilbake for å hente bruden sin til å være sammen med ham for alltid. Å være Kristi brud er uten sidestykke det største kallet på jorden. Hvis jeg ønsker å være en del av det må jeg frigjøres fra synden. «Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred.» (2. Peter 3,14)

Hver dag av dette livet må telle hvis jeg skal være verdig et evig liv med Jesus. Jeg må bruke hver dag til å få tak i det som har evig verdi. Å forvandles fra å være slik som jeg er som menneske til å likedannes med Kristi bilde. (Romerne 8,29) Å være uten flekk og lyte trenger ikke å være noe som jeg ser langt borte i det fjerne. Dette kan være noe som jeg arbeider på i dag.

Velg å bruke enhver anledning

Hver dag møter jeg forhold hvor jeg må ta et valg. Jeg vet at jeg blir fristet til å gjøre noe som er synd, og jeg må ta et bevisst valg og si nei til fristelsen og velge det gode i stedet. Jeg kan for eksempel være sammen med noen som får irritasjon og utålmodighet til å reise seg i meg. «Hvorfor skjønner de det ikke? Kan de ikke bare la meg være i fred? Ser de ikke hvor irriterende de er?» Dette er normale menneskelige reaksjoner. Men jeg er ikke kalt til å ha normale menneskelige reaksjoner. Jeg er kalt til å være langmodig! Og siden jeg vet at trangen til irritasjon og utålmodighet bare er en fristelse, inntil jeg er enig med den og bevisst slipper den inn, så vet jeg at jeg ikke trenger å gi etter for den.

Senere dukker noe annet opp. Jeg fristes til urene tanker. En stund senere fristes jeg til å si noe negativt om noen andre. En dag er full av disse små mulighetene. Og hver eneste gang kan jeg ta opp kampen mot mine menneskelige reaksjoner, min menneskelige natur. Kallet mitt er å ha guddommelig natur. (2. Peter 1,4)

Det kan virke umulig å leve et helt liv uten å gi etter for synd. Men du kan gå et øyeblikk uten å synde. Du kan gå en time uten å synde. Du kan gå en dag uten å synde. Du kan gå en uke uten å synde. Det er ikke noe tidspunkt hvor du må gi etter for synd. Bare ikke gi etter akkurat nå, så vil øyeblikkene legges til hverandre og etter hvert bli til en lang tid!

Fra menneskelig til guddommelig

Jeg må våke og be slik at jeg bruker tiden. Jeg kan ikke bare flyte gjennom dagene uten å legge merke til disse mulighetene. Jeg må være klar, og ivrig etter å ta tak i hver sjanse jeg får. Selv om jeg vet at den gamle menneskelige naturen ikke kommer til å være villig til å kappes av og kastes til side, vet jeg også at kampen vil være verdt det. Det blir ikke lett, men man får ingenting som er verdt å ha til en billig pris. Jeg blir nødt til å rope ut til Gud om hjelp og styrke, men jeg kan være trygg på at han gir det til meg. (Salme 46,2) Ved hans nåde er alt mulig.

Da skjer det noe i livet mitt. Sakte men sikkert vil jeg slutte å reagere på menneskelig vis. Så blir dagene til uker, ukene blir til måneder, månedene blir til år, og jeg blir en forvandlet person. Jeg oppdager at i situasjoner hvor jeg pleide å bli fristet, kommer nå menneskelige reaksjoner ikke engang opp lenger, og jeg blir så lykkelig. Jeg vet at livet mitt ikke er forgjeves, at ved å miste min menneskelige natur, får jeg del i guddommelig natur. Og som belønning skal de «gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det.» (Åpenbaring 4,6)

En dag er tid. Ikke kast den bort.