Kunnskapen om Kristus Jesus

«Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus …» Filipperne 3, 8.

Kunnskapen om Kristus har en revolusjonerende virkning

«Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap.» Hosea 4, 6. Guds kunnskap er Guds lys. Ved Åndens åpenbaring fikk Paulus denne dyrebare kunnskap om Kristus Jesus som overgår all annen kunnskap. Alt det han tidligere hadde lært, og ellers alt annet i denne verden som han før hadde sett opp til, ble nå som skrap og tap for ham.

Den sanne kunnskapen om Kristus Jesus virker revolusjonerende i et menneskes liv. Det blir da slutt med å elske verden og de ting som er i verden.

Paulus ber også inderlig for efeserne at de måtte få hjertets opplyste øyne, og at de måtte få visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om Jesus Kristus. (Efeserne 1, 17.)

Kunnskapen om at Jesus døde på Golgata til en soning for all verdens synd er vel kjent. Men veien fra den tid Jesus som barn lærte å skille mellom godt og ondt, og til den tid han på korset ropte «Det er fullbrakt!», er mindre kjent og forkynt.

Veien som Jesus gikk

Veien ble banet gjennom hans kjød. (Hebreerne 10, 20.) Nå kan vi med frimodighet gå samme vei like inn i helligdommen. Det å fornekte seg selv og bevare en fullkommen samvittighet var umulig i den gamle pakt. (Hebreerne 9, 10.) Dette hadde vært like umulig for oss i dag, dersom ikke dette kjød som loven stod maktesløs overfor, hadde fått sin dødsdom i Jesus. (Romerne 8, 3.) Men lovet være Gud for at dette kjød også kan få sin dødsdom i oss ved troen på det som skjedde i Kristus. I samme grad som vi nå ombærer Jesu død i vårt legeme over selvet, så kan Jesu liv åpenbares i oss. Vi får da stadig mere del i guddommelig natur, og blir forvandlet efter Kristi bilde fra herlighet til herlighet. (2. Korinter 4, 10; 2. Korinter 3, 18; 2. Peter 1, 4.)

I kraft av en evig ånd kunde Jesus alltid si: «L a ikke min vilje skje, bare din.» Lukas 22, 42. Ved den samme Ån kan også vi si det samme, og hver dag fornekte oss selv og ta korset opp og følge etter i hans fotspor, og til slutt komme dit hvor han er i sin herlighet.

Det som var umulig er nå blitt mulig

Nå er det mulig det som var umulig i den gamle pakt. Nå kan vi bevares fullkomne efter samvittigheten. Nå kan vi få den samme Ånd som Jesus hadde her i livet da han seiret i enhver fristelse, og dersom vi ved denne Ånd seirer likesom han seiret, så skal vi sitte på troner sammen med ham. (Åpenbaringen 3, 21.) Dersom vi lider med ham og blir stående i fristelsene, så skal vi herliggjøres med ham og arve alle ting sammen med ham. (Hebreerne 2, 18; 1. Peter 4, 13; Romerne 8, 17.)

Da Paulus fikk sine øyne opplatt for denne velsignede korsets og selvfornektelsens vei som fører like frem til Faderens og Sønnens trone, så løp han som om én vant prisen. (1. Korinter 9, 24.) Og så lenge han var her på jorden, så oppglødet han også enhver til å løpe på denne rennebane. Sent og tidlig formante han enhver til å oppgi alt sitt eget og til å leve gudfryktig og holde budet rent og ulastelig inntil vår herre Jesu Kristi åpenbarelse. (1. Timoteus 6, 11-14.)

Det er det sanne lys og den rette kunnskap om Jesus Kristus som nå i den siste tid bryter seg vei gjennom vantroens mørke, og det er nok temmelig umulig å forhindre dette lys i å stråle frem. De som liker seg så utmerket i det religiøse tussmørke, skriker selvfølgelig kraftig opp når lyset trenger inn, og man søker å skyve det fra seg ved å rope at det er vranglære og en hard og dømmende ånd. Ja, det er sikkert at lyset dømmer og at den rette kunnskap om Kristus blir en temmelig vrang lære for alle de som vil leve seg selv, men de oppriktige fryder seg storlig når lyset går opp i deres hjerter.