Hva er menigheten uten ordet om korset?

Korset opphever fiendskapet

Ingenting har vært mer til forargelse og til velsignelse her i verden enn korset. Kristus bar tålmodig sitt kors, og det gjorde ham til seierherre over makter og myndigheter og ga ham selv en fyrstelig utdannelse.

Det hadde lenge fra jødenes side rådet et stort hat til hedningene, men ved korset – i sitt kjød – opphevet Kristus fiendskapet og gjorde ved seg selv de to til ett nytt menneske, da han gjorde fred. Han forlikte dem begge i ett legeme med Gud ved korset, da han på dette drepte fiendskapet. (Efeserne 2,14-18)

Når to så store kontraster som en jøde og en hedning blir gjort til ett i dette ene legeme, hvor meget mere må da ikke to hedninger kunne smelte sammen til ett i det samme legeme, som er menigheten. Men det er ved korset, og intet annet.

På korset dør synden i vårt kjød

Gud elsker korset, derfor lot han sin enbårne Sønn bære det hele sitt liv. Korset er en bedre oppdrager enn de beste høyskoler; for disse oppdrar kun for dette liv, men korset opplærer oss både for dette liv og for det tilkommende. Djevelen kan forsone seg med alt uten korset, og det er også det verste man kan by hans barn, som gjerne vil gjøre godt, bare de kan slippe korset. Enkens eneste skjerv var forbundet med kors, derfor ga hun mer enn alle de, som ga av sin overflod.

Guds Ånds dragelse skjer mot korset; først ble Kristus dratt den vei, deretter drages vi samme vei. Kristus ofret seg selv i kraft av en evig Ånd, og vi kan hengis alltid i døden i kraft av Kristi Ånd. På denne måte dannes vi til å bli lik Kristus i hans død.

Korset forener med Guds visdom

Paulus forkynte første gang evangeliet for galaterne i sitt kjøds skrøpelighet, og de tok imot ham som en Guds engel og hadde gjerne revet sine øyne ut og gitt ham. (Galaterne 4,13) Men da korset hadde gjort sin virkning på apostelen og han kom tilbake til galaterne, talte han slik at de ikke mer kunne fordra ham, hvorfor han også var nødt til å si: «Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten?» Galaterne 4,16.

Den samme lekse får også vi lære. Det første man blir omvendt får vi venner overalt; men tar vi opp det kors Gud legger i vår vei, blir vennene våre fiender. Tar man korset bort fra kristendommen kan selv verden benytte den til selskapelige religiøse aftenunderholdninger, til vinning og til hygge etter kjødet på alle mulige måter.

Paulus fikk imidlertid føle noe annet. Korset drev ham der hen, at han følte seg fremvist som den ringeste, som dødsdømt; for han var blitt et skuespill for verden, for engler og for mennesker. (1. Korinter 4,9) Han var en dåre for Kristi skyld, men korintierne var meget kloke, som også deres etterkommere er den dag i dag. Ingen vet mer enn dåren, han har kunnskap om alt, og haster med å uttømme sitt hjerte. Derfor er han også på ferde over alt, hvor det er anledning for ham til å få uttømme sin dårskap, som han selv naturligvis tror er visdom. De tror seg selv å være meget kloke i Kristus, hvorfor de også føler seg sterke og mektige.

Paulus derimot var skrøpelig. Korset hadde vist ham, at all hans viten, selv den han fikk ved Gamaliels føtter, kun var forkastelig skarn, mot den Guds kunnskap han senere mottok, i og ved Den Hellige Ånd. Korintierne var hedret, men apostelen æreløs. Korset gjør oss æreløse. Dersom noen ikke har beregnet omkostningene, så beregn dem nå. Er du ved korset villig til å bli æreløs? Er du villig til å forenes med din Herre og Mester i vanæren? Er du villig til å rense ut de gamle lærdommer, gamle fordommer og alt som heter gammel surdeig, så skal Gud gjøre deg til en ny deig. (1. Korinter 5,7)

Ordet om korset er levedyktig kristendom

Se på den kristendom, som forakter korset, og du skal finne at den ikke er levedyktig. Hva hjelper tale med tunger, profeti og tydning av tunger, eller hva nådegave man ellers vil nevne, når korset er borte? Se på de frie forsamlinger rundt om i vårt land, og du skal finne at de holder på å dø ut, fordi lederne ikke har prediket korset. Utskeielser av alle slag hvisker man om i krokene, og grunnen? Jo, man hater korset og utskeielsene kommer.

Det er nå på tide å våkne opp som rett er og ta seg grundig sammen; for tiden er kommet at dommen skal begynne med Guds hus – med oss. (1. Peter 4,17) Den skal begynne fra helligdommen, og sier noen seg å være «innenfor», så får han også finne seg i å bli dømt som den som er «innenfor». (1. Korinter 5,12) Herren gjør et verk i våre dager; men han begynner innenfra og går utover, for at det skal være av ham selv og ikke av mennesker.

Gud har lenge nok tålt den hule kristendom – uten kors. Han lar nå korsets evangelium – det gode gamle – atter komme til sin rett, for at de «løsslupne frihets prekere» skal se det, gremmes og bli beskjemt, når det bryter frem, som de ikke har preket, og tilintetgjør det verk som uten kors er sammensatt av høy, halm og strå.

Lenge nok har der vært prediket «frihet» «frihet». Forsamlingene har moret seg over all denne frihet, og massene har også benyttet den grundig, d.v.s. i kjødet. Det kan derfor nå være på høy tid at man begynner med å predike «kors» «kors»; for tiden er der, og Gud arbeider med for at det skal ha fremgang.

Denne artikkelen ble først publisert med tittelen «Korset» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i august 1912.

© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag