Hva er rettferdighet?

Rettferdighet er alt som gjøres på riktig måte, uten at det er forurenset av synd. Sann rettferdighet er guddommelig natur. Alt gjort på riktig måte; den fullkomne måten å gjøre det på.

Gjør det rettferdighet uoppnåelig for oss? Nei! Peter sier: «… og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur …» 2. Peter 1,4. Med andre ord blir det lovet oss at vi selv kan få del i guddommelig natur – vi selv kan bli rettferdige! Så vi har noe å jage etter, og det vil ta hele vår levetid å etterjage det til det blir fullt i oss. Men i mellomtiden kan vi være rettferdige så langt vi har lys, åpenbaring fra Gud og forståelse. Alt vi må gjøre er å leve i lydighet mot troen.

«Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg å gjøre det som er deg til gagn, som fører deg på den veien du skal gå. Å, bare du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som floden, og din rettferdighet som havets bølger.» Jesaja 48.17-18.

Å praktisere rettferdighet

For meg, i mitt daglige liv, betyr utøving av rettferdighet å gjøre Guds vilje som han virker i meg. Hvordan vet jeg hva Guds vilje for livet mitt er? Gjennom Den Hellige Ånd, som er min hjelper og veileder. Jeg skal vandre i Ånden og ikke oppfylle kjødets lyster. Med andre ord: Jeg skal være lydig mot Ånden, og det fører til at jeg ikke gjør min egen vilje, men Faderens vilje. Da vokser Åndens frukt i livet mitt. Og hva er Åndens frukt? Personlig rettferdighet. Når jeg tømmer ut min egen lovløshet – synden i mitt kjød – er resultatet at den erstattes av personlig rettferdighet.

«For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.» Efeserne 5,9.

Det Gud krever er bare at jeg er trofast i den grad jeg har lys, og i den grad jeg forstår. Gud krever ikke mer av meg enn at jeg er tro mot det lyset jeg har. Men når jeg er tro til å vandre i lyset, kan området som er opplyst for meg vokse og øke, og jeg kan få en herlig utvikling i det som er godt. «De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» Salomos Ordspråk 4,18.

Men er det ingen som er rettferdige?

«… som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.» Romerne 3,10. Dette betyr ikke at det er slik vi må forbli. Vi blir født urettferdige av natur, full av egoisme og egenvilje. Vi har lyster og begjær i kjødet vårt som driver oss til å oppfylle vår egen vilje i stedet for å søke og gjøre Guds vilje. Det er nettopp grunnen til at vi må jage etter rettferdighet av hele vårt hjerte, slik at vi kan bli rettferdige. Det er Kristi evangelium – at vi kan bli helliggjort og forvandlet og bli rettferdige.

Dette betyr ikke at vi gjør det av oss selv. Det er bare ved Den Hellige Ånds arbeid i vårt liv at vi kan gjøre noe som helst for å bli rettferdige. Han overbeviser oss om synd som vi må gi opp og overvinne, og så gir han oss kraften til å gjennomføre det. Og etter hvert som urettferdigheten beseires i livet vårt, blir vi selv mer kjærlige, mer tålmodige, mer rettferdige, mildere, mer ydmyke, mer uselviske. Rettferdigheten øker med andre ord! Alt dette er ved Åndens kraft, men vi må selv ved tro være enige når Ånden overbeviser oss. Vi må selv være lydige mot hans tilskyndelser og sette vårt eget liv til og gi opp vår egen vilje slik at Guds vilje kan gjennomføres. Dette er et trosverk. (Romerne 8, 12-14.)

Tro har ingenting å gjøre med min egen styrke eller mine egne menneskelige gjerninger. Det er Gud som virker i meg både å ville og å gjøre, og æren går til Gud. Han kan bli herliggjort ved min tro og den resulterende rettferdighet. (Filipperne 2,13.)