Hva koster det å være en Jesu disippel?

«Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.» Lukas 14,26.

Legg merke til: kan ikke være min disippel. Om noen kommer til meg. Det går altså an å komme til ham uten å bli hans disippel. Det går an å få sine synder forlatt uten å seire over synden, og det gjelder de aller fleste kristne. Men Jesus syndet ikke. Ingen kunne overbevise ham om noen synd. Men det er en lett sak å overbevise religiøse mennesker om synd. Mange av dem lyver, betaler ikke sin gjeld, er hovmodige, baktaler sin neste, er partiske osv. Ingen av disse kan si som Paulus: Etterfølg meg som jeg etterfølger Kristus. (1. Korinter 11,1)

Disiplene derimot har satt seg som mål å etterfølge sin mester. De er lydhøre for Åndens veiledning, og hater alle velmente, men menneskelige råd fra far, mor, søsken, hustru og barn. Ja, de hater også sitt eget liv i denne verden og lever derfor under en stadig selv-dom. På denne måte seirer de over synden og Satan. De har den lykke alltid å bevare seg ren i Kristi frihet.

«Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» Lukas 14,27.

Det ligger til ethvert menneske heller å ville synde enn å lide. Når man da under sin vandring i livet har gjort noe galt, så faller det lettest å redde sin ære ved en såkalt nødløgn. Men saken er at vi har ingen ære å ivareta ved nødløgn, for den som tror, hører æren til. Og vi tror i vårt hjerte at vi burde tale sannhet enhver med vår neste. Følger vi da denne troens lydighets vei, så tar vi korset opp og blir Jesu disippel.

Dette gjelder vårt forhold til all synd, og uten dette radikale forhold kan vi ikke beseire synden og være hans disippel.

«For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham og si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!» Lukas 14:28-30.

Slik går det med tusener av kristne. De begynte i Ånd og fullendte i kjød. De begynte med å bekjenne Kristus og frydet seg på vekkelsesmøtene, men så snart de kom ut i det daglige liv, merket deres kamerater at de benyttet seg av løgn, baktalelser, naskeri osv., og de sa seg imellom: Han skal være kristen, og de spotter ham. Denne mann hadde ikke beregnet omkostningene og var selvfølgelig ingen Jesu Kristi disippel.

«Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer mot ham med tjue tusen? Men kan han ikke det, skikker han sendemenn og tinger om fred mens han ennå er langt borte.» Lukas 14:31-32.

Kristendom er krigstjeneste. Man må sette seg ned og beregne om man med ti tusen mann kan overvinne den kongen som kommer imot en med tjue tusen. Hvis man finner ut av beregningen at man ikke ser seg i stand til å seire, så sender man bud og tinger om fred. Dette blir en uhyggelig fred. Det var ikke en slik fred Jesus kom for å gi sine disipler; for han beseiret alene synden, Satan og all ondskapens åndehær i himmelrommet. Han trådte persekaret alene, og ingen var med ham. (Jesaja 63,3-4)

Slik kan ingen være hans disippel uten at han oppgir alt det han eier.

I Hebreerne 10,34 står skrevet: «For også fangene hadde dere medlidenhet med. Og dere fant dere med glede i at eiendelene deres ble røvet fra dere, for dere visste at dere hadde en bedre eiendom, som varer ved.»

Det går an å komme til Jesus for å bli kvitt syndebyrdene; det er nærmest behagelig. Men av disiplene kreves atskillig mer. De må oppgi alt det de eier. Hermed menes ikke at man skal drysse ut alt det man eier i øst og vest; men alt det man eier skal stå til disposisjon for Åndens virkninger og ledelse, slik at ikke noe kommer uberegnet på oss. Vi kan da som nevnt i Hebreerne 10,34 med glede finne oss i at våre eiendeler blir røvet.

Når vi har gjort alle disse beregninger og funnet ut at det går an å bestå prøven, da er vi i sannhet Jesu Kristi disippel.

Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» med tittelen «Disippel» i februar 1942.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag