Hva med meg selv?

Et leserinnlegg i en nasjonal avis fanget min interesse nylig. Skribenten tok opp et særdeles aktuelt tema i dagens samfunnsdebatt, kritikk av våre politikere, og kritikk av samfunnstopper generelt.

Gjennomgangstonen i artikkelen var spørsmålet, hva med meg selv? Gjør jeg selv også det som jeg kritiserer andre for?

Artikkelen fikk meg til å tenke på mitt eget liv, og hvor lett det er å komme med kritiske tanker og bemerkninger om hvordan menneskene rundt meg gjør sine valg og hvordan de handler. Denne tendensen er dypt forankret i meg som menneske, og det går ikke en dag uten at slike tanker og fristelser dukker opp i mitt daglige liv.

I Bibelen skriver apostelen Paulus til Timoteus, en ung og ivrig mann som ønsket å tjene Gud helhjertet, at han skulle gi akt på seg selv og på læren, og fortsette med det. Når han gjorde det skulle han være i stand til å frelse både seg selv og de som hørte på ham (1. Tim. 4,16). Jeg har ofte tenkt på denne lille setningen, men nå fikk den plutselig ny aktualitet!

Det er mit eget liv som jeg egentlig kunne gjøre noe med

Dette må jo bety at både Paulus og Timoteus kjente til denne menneskelige tendensen til å dømme andre og kritisere andre. Og nettopp derfor så Paulus i dette en veldig mulighet til i stedet å rette fokuset mot det både han selv og Timoteus kunne gjøre noe med, nemlig sitt eget liv, sine egne tanker og sine egne valg! At disse måtte bli gjort i samsvar med Guds ord og hvordan Gud ville at de skulle være.

For meg ble nettopp dette lille leserinnlegget en ansporing til å tenke på Paulus og Timoteus, som for nesten to tusen år siden opplevde de samme fristelser som vi opplever i dag. Fristelser til å kritisere og peke finger, ikke minst mot personer som bærer ansvar for ting hvor vi vel strengt tatt har veldig lite både kunnskap og innsikt. Tenk hvor virkningsfullt og konstruktivt hvis all den negative energien som brukes på kritikk og fordømmelse av andre mennesker i stedet kunne vært brukt positivt og konstruktivt! Til å gjøre noe godt, si noe godt, oppmuntre, styrke, be for andre.

Griper jeg anledningen?

Er det mulig da, kan du spørre. Jeg er da bare et menneske, jeg kan vel ikke leve sånn? Hvis du hadde spurt Paulus tror jeg du ville fått den samme utfordringen til Timoteus fikk. Å gi akt på seg selv og på læren. Gi akt på seg selv og på Guds ord! Be Gud om kraft til å beseire alle egne menneskelige tendenser og negative tanker.

Paulus trodde og erfarte at Guds ord var levende, og hadde kraft til å revolusjonere hans liv og tankemåte, slik at det ble fullstendig fornyet. Dermed kunne han leve et liv i harmoni med Gud og hans ord, hvor han hver dag kunne arbeide med seg selv, og finne nye områder hvor han kunne utvikles til å bli mer og mer lik Jesus. Disse mulighetene har også jeg i dag! Griper jeg anledningen?