Hva mente Jesus da han sa, «Jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud»?

4000 år etter at han ble kunngjort, kom Jesus av kvinnens ætt, full av tro og seiersånd til å knuse Satans, hans erkefiendes, hode. (1. Mosebok 3,15) Idet han trådte inn i verden hadde den viktigste periode i menneskets historie kommet, og han sa: «Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.» Hebreerne 10,7.

Denne viljen var tydelig. Det gjaldt total sønderknusning av Satans makt over mennesket. Dertil hadde Gud laget et legeme for Jesus. Etter kjødet, et legeme av Davids ætt. (Romerne 1,3)

Han var ikke den første med et slikt legeme. Gjennom 42 slekter hadde Gud brukt legemer av denne ætt til å åpenbare seg i Israels historie, men Satan hadde også gjennom 42 slekter hatt anledning til å fortsette sitt arbeide i de samme legemene. Bare tenk på Salomo. Han bygde et tempel for Gud, etter bildet som Gud hadde opplyst David, ved et skrift fra sin hånd. (1. Krøniker 28,19) Men tross det at Gud ga ham visdom og kunnskap i særlig grad, vant Satan seier over ham ved mange kvinner.

Også Jesus fikk et bilde fra Guds hånd i bokrullen. Et bilde av en ny skapning, et nytt hellig tempel, som han skulle bygge. Ikke utenfor sitt legeme, som Salomo, men innenfor sitt legeme, et jordisk legeme. Et slikt legeme hadde vært Satans arbeidsfelt og maktområde gjennom 42 slekter. Matt. 1, 17. Men nå skulle Jesus under ledelse av den Hellige Ånd seire totalt over Satans makt. Det skulle bli et Kristi legeme, hvor Kristus har fullt herredømme, Guds bud skulle ordne alt, et legeme der Satan for godt er ryddet ut. Dette arbeide var overmåte stort.

Jesus begynte dette arbeide med disse enkle ord: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud. Da konsentrerte Gud alt sitt velbehag på sin elskede Sønn. Alt gull, sølv, kobber, spesiell klesdrakt, ja, all ytre, menneskelig, glimrende skikk og vakkert utseende forsvant, og etterhvert ble all menneskelig storaktighet, ytre lovisk og formell religiøsitet ryddet ut og tatt bort. (Jesaja 53,2) Også alteret forsvant med ofrene, til og med det gamle presteskapet forsvant. Og i Jesu hjertes skjulte menneske opprant en ny offertjeneste og et nytt presteskap.

Alt ble flyttet fra å være utenfor legemet til å være innenfor i Jesu legeme. Jesus selv blev presten, som brakte de ofrene som Gud viste ham. Når Gud fordømte en synd i Jesu kjød, reagerte Jesus med det som Paulus kaller for: “Jesu død”. (2. Korinter 4,10) Jesus fullbyrdet dødsdommene over den fordømte synd. Denne død gjorde ende på livet til lidenskapene og lystene i kjødet og tok bort synden i kjødet, noe som før var umulig. (Hebreerne 10,4) Det korset som Jesus bar hver dag ble til det alteret hvor selvlivets blod stadig fløt.

Slik bygde Jesus lydløst – ingen så det og ingen hørte det – sten for sten det nye tempelet til en Guds bolig. (Efeserne 2,22) Ved lydighet mot Guds bud bevarte Jesus samfunnet med Gud. Ordet ble kjød og lyset kom til syne. Alt dette kom til ved disse enkle ord som Jesus sa i begynnelsen: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud. Tenk, at vi har en slik forløper! På oppstandelsens morgen viste det seg tydelig at all lidelse som kom ved dette arbeidet ikke var å akte mot den herlighet som Gud åpenbarte på ham. (Romerne 8,18)

I bokrullen står det ikke bare skrevet om Jesus, men også om oss. Også vi har et skrift fra Guds hånd med et bilde av Sønnen. Lovet være Gud at Ånden kan gjøre dette bilde så levende for oss at vi elsker ham og villig følger en slik seierherre med stor lyst.
Artikkelen ble først publisert med tittelen «Se, jeg kommer Gud!» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter"» i februar 2003.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag