Hva påske betyr for meg
Bare nylig har jeg virkelig tenkt på den oppsiktsvekkende personlige betydningen som påsken har for mitt eget liv.
For meg betyr påske frihet. På grunn av Jesu offer, hans seier over synd og Satan, og hans oppstandelse fra de døde, har jeg ikke lenger noen gjeld. Jeg er ikke lenger en slave. Denne friheten består av to deler.
Frihet – del 1
Hvis jeg skulle ha synd som ikke var tilgitt, ville Satan ha noe på meg, og da hadde jeg tilhørt dødsriket. Syndens lønn er døden. Det er helt sikkert. (Romerne 6,23)
Men jeg har ikke synd som ikke er tilgitt. Når jeg omvender meg og ber om tilgivelse, så får jeg tilgivelse. Jeg er frigjort fra gjelden jeg har på grunn av synd. Jesus har betalt gjelden på mine vegne, med sitt liv.
Hvis Satan prøver å si noe i det hele tatt – «Hun har jo gjort slik og slik, så hun tilhører egentlig meg; jeg burde kunne bestemme hennes skjebne» – da svarer Jesus med: «Jo, hun har kanskje gjort det men jeg har innfridd gjelden, og jeg betalte med mitt liv, så nå er det jeg som kan tilgi, og jeg gjør det gjerne».
Jeg, som fortjener å dø fordi jeg har syndet, har fått full tilgivelse og tilhører nå himmelriket i stedet for dødsriket. Det er mer nåde enn jeg fortjener, men det har ingenting å gjøre med det jeg fortjener og alt å gjøre med Jesu kjærlighet og nåde for meg personlig.
Frihet – del 2
Den andre delen av denne friheten er like stor som den første. Dette er frihet fra å måtte synde i det hele tatt. Jesus var et menneske, og han levde et seirende liv hver gang han ble fristet til å synde. Og fordi han åpnet denne seiersveien, noe som ikke var mulig før han viste oss veien, gjorde han det mulig for meg å gjøre det samme. Dette betyr at i stedet for å være i trelldom til synden – som betyr at jeg ikke har makt til å motstå fristelsen – er jeg nå fri, slik at jeg ikke lenger må gi etter for kjødets lyster og begjær og å gjennomføre det som kommer derfra .
Frihet til å beseire stolthet og hovmod, og i stedet være ydmyk og saktmodig av hjertet.
Frihet til å ha seier over irritasjon og frustrasjon, og heller reagere med tålmodighet og godhet.
Frihet til å overvinne fortvilelse og motløshet, og i stedet bli fylt av håp og tro for fremtiden.
Frihet til ikke å bli fornærmet eller bitter eller misunnelig på andre mennesker, men heller å være takknemlig, kjærlig, glad.
Frihet til å være lykkelig, ha glede, til å få alle Kristi dyder som en del av min natur. Ingenting kan være mer ønskelig enn det.
Alt dette kan jeg gjøre gjennom kraften og nåden som ble tilgjengelig for meg da Jesus ofret seg selv, døde for meg og ble oppreist, fordi han skyldte ikke døden noe og døden kunne ikke holde ham.
Denne friheten kan ikke sammenlignes med noe annet. Jeg vet akkurat hva jeg ville være hvis jeg ikke hadde trøsten av å vite at alle disse tingene som jeg blir fristet til, en dag vil bli fullstendig beseiret i mitt liv. Jeg ville være en håpløs stakker, som tilbrakte tiden i fortvilelse som en syndens slave, en vei som fører til elendighet og død. Å vite at jeg ikke trenger å forbli som jeg er – en person med en menneskelig natur med en tilbøyelighet til å synde – men kan bli en helt ny person, er den største trøst og frihet og håp som jeg muligens kunne forestille meg. Jeg kan bli renset og likedannet med Kristi bilde. (Romerne 8,29) Dette er den største trøsten jeg kjenner. (2. Korinter 1,3-7)
Jeg priser Jesus for det han har gjort for meg personlig. Han har tilbudt meg en vei ut av synd og død. Dette gjør livet meningsfylt, rikt og verdt å leve.
Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.