Hva sier Bibelen om kjærlighet?

«Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.» 1. Johannes 4,8.

Hva er kjærlighet? Når vi mennesker tenker på kjærlighet er det lett å tenke på gode følelser. Men ekte kjærlighet er ikke avhengig av følelser. Det handler om så mye mer enn hva jeg føler om noen. Enten det dreier seg om romantisk kjærlighet, et medlem av familien min, en venn, en kollega – kjærlighet blir så ofte gitt og tatt imot basert på hva jeg selv får ut av det. Men hva gjør jeg når det koster meg noe å elske noen? Hva sier Bibelen om kjærlighet?

«Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.» 1. Korinter 13,4-8.

Når jeg kan gjøre alle disse tingene til tross for mine følelser, uavhengig av hva de andre gjør, så er det kjærlighet. Jeg føler meg ikke kjærlig når jeg fristes til sinne, til utålmodighet, til å søke mitt eget, til å tro det verste, til å gi opp noen. Men når jeg benekter disse følelsene og fryder meg, er langmodig, ydmyker meg, bærer over med de andre, utholder alt – det er ekte kjærlighet. Kjærlighet setter sitt liv til, de naturlige reaksjonene og krav som er en del av menneskets natur, og forventer ingenting i retur.

«Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine.» Johannes 15,13.

Å elske først

«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» 1. Johannes 4,10. Det er fint hvis noen elsker meg, og jeg elsker dem i retur. Det er lett. Men det er ikke et bevis på kjærlighet. Gud elsket oss før vi elsket ham, og vi har ikke gjort noen ting for å fortjene denne kjærligheten. Hva hvis noen har behandlet meg dårlig? Hvor er min kjærlighet da? Kjærlighet gir, og ikke bare til de som er gode mot oss. Den elsker sine fiender; den elsker først. Og den forsvinner ikke hvis kjærligheten aldri gjengjeldes. Den utholder alt.

«Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan være barn av deres Far i himmelen.» Matteus 5,44-45.

Guddommelig kjærlighet

«Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette budet har vi fra ham at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.» 1. Johannes 4,20-21.

Vår kjærlighet til Gud er ikke større enn vår kjærlighet til våre medmennesker. Gudfryktig kjærlighet forandres ikke utifra forholdene. Den er fast forankret.

Tendensen er å ønske at de andre skal forandre seg. Vi føler at det er vanskelig å elske noen slik som de er, og kunne ønske at de var annerledes. Dette er et bevis på at vi er mer opptatt av vår egen lykke og komfort enn av kjærlighet for de andre; vi søker vårt eget.

Sannheten er at i stedet for å håpe at de andre skal forandre seg, må vi finne synden i oss selv og rense den ut. Egeninteresse, en «jeg-vet-best»- holdning, innbilskhet, stahet, osv. – synder jeg finner når jeg har med andre å gjøre. Hvis vi renser oss fra disse tingene kan vi bære, tro, håpe og utholde alt for de andre. Vi elsker dem som de er, og vi kan be for dem med en oppriktig gudfryktig kjærlighet og omtanke for dem.

Ingen unntak

Og det er ingen unntak. Ingen tanke om at «Denne personen fortjener jo ikke det.» Jesus ga sitt liv for oss, det ultimate beviset på hvor mye han elsket oss. Og ingen har noen gang fortjent dette mindre enn vi. Å elske betyr ikke å være enig med den andres synd, eller å si at alt de gjør er greit. Det er å bære dem, å be for dem, å ha tro på dem, å ønske det beste for dem. Det er handling til tross for hva jeg føler. Da kan jeg gå fra å ha en naturlig motvilje mot noen til å ha ekte kjærlighet for dem. For å hjelpe dem og få dem til å vende seg bort fra ting som kan være skadelig for dem kan jeg formane, gi råd eller korrigere dem, men bare når jeg gjør det ut av ekte omsorg for dem.

Hver og en jeg møter skal kjenne en dragning til Kristus gjennom meg. Kjærlighet er det som drar folk. Godhet, mildhet, saktmodighet av hjerte, tålmodighet, forståelse. Hvordan kan noen føle en dragning hvis deres opplevelse av meg er utålmodighet, hovmod, uhøflighet, hat, osv.?

Så hvis jeg føler at jeg mangler sann guddommelig kjærlighet kan jeg be til Gud om at han kan vise meg hvordan jeg får mer av den. Jeg må være villig til å gi opp min egen egenvilje og tenke på andre før meg selv.

«Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» 1. Korinter 13,13.