Hva sier Bibelen om å tale i tunger?

Tungetale er en åndelig nådegave. Det betyr å tale med ord eller på et språk man ikke kjenner for å oppbygge både seg selv og andre.

Jesus forutsa at man skulle tale i tunger: «Og disse tegnene skal følge dem som tror: … De skal tale med nye tungemål.» Markus 16,17. Den første gangen noen talte i tunger var på pinsedagen, da Den Hellige Ånd ble utøst over apostlene, som vi kan lese i Apostlenes gjerninger 2,1-12. Apostlene talte evangeliet til folket i Jerusalem, og det de sa ble forstått av mennesker som snakket mange ulike språk: «… vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!» Apostlenes gjerninger 2,11.

Senere skriver Paulus også om tungetale, i 1. Korinter 12 og 14. Men her skriver han at den som taler i tunger ikke taler på et forståelig språk: «Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.» 1. Korinter 14, 2. Likevel kan denne nådegaven som har blitt gitt til troende være til nytte for mottakerne og brukes til å oppbygge andre i kristne samlinger.

Hva sier Bibelen om å tale i tunger?

Mye av det som står i Bibelen om denne nådegaven er skrevet av Paulus til menigheten i Korint. Tilsynelatende mange av dem hadde fått denne nådegaven, men forsto ikke riktig bruk av den i sine forsamlinger.

Paul forsøkte å hjelpe dem til å forstå hensikten med tungetale: «Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle. Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd, en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. 1En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.» 1. Korinter 12,4-10.

Tungetale var en av mange ulike nådegaver som ble gitt til troende til hjelp i oppbyggelsen av Kristi legeme, som er menigheten.

Til oppbyggelse

Tungetale i seg selv kan være til hjelp for et menneske. Paulus sier: «Den som taler med tunger, oppbygger seg selv.» 1. Korinter 14,4. Tungetale kan hjelpe oss å uttrykke det som er i vår ånd, og som vi ikke kan uttrykke med ord. Paulus gjør det klart at den beste måten å oppbygge menigheten på er å tale profetisk, med «vanlige» ord som bygger tro og forståelse for alle som hører talen. «Jeg takker Gud: Jeg taler mer med tunger enn dere alle. Men i en menighetssamling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg ved det kan lære andre, enn ti tusen ord med tunger.» 1. Korinter 14,18-19.

Tungetale kan derimot også være «til det som er gagnlig» i en kristen forsamling hvis det tydes (eller tolkes) til et språk som de som er i forsamlingen forstår: «Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse. Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.» 1. Korinter 14,26-27.

Når den brukes på denne måten, bør tungemålsgaven brukes til å understreke og støtte det åndelige budskapet, og ikke fordi en føler seg sterkt beveget i sine følelser. På denne måten vil andre enn den som taler i tunger også bli oppbygget.

Et tegn for de vantro

Tungemålsgaven ble også gitt av en annen grunn: «I loven er det skrevet: Ved folk med andre tunger og fremmedes lepper vil jeg tale til dette folket, men ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren. Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro – profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.» 1. Korinter 14,21-22. På denne måten kan det gagne de som deltar på en samling, men som ennå ikke har forpliktet sitt liv til Kristus.

Det er også tilfeller i Apostlenes gjerninger der folk som ble døpt med Den Hellige Ånd talte i tunger samtidig. Dette skjedde særlig på pinsedagen da Den Hellige Ånds dåp ble gitt for første gang, men det skjedde også ved andre anledninger (se Apostlenes gjerninger 1 og Apostlenes gjerninger 19,5-7). Men det står ingen sted at disse to alltid skal skje samtidig.

Hvem mottar denne åndelige nådegaven?

Det står i Bibelen at ikke alle troende mottar denne nådegaven: «Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?» 1. Korinter 12,28-30. Vi ser her at bare noen får nådegaven til å tale i tunger, akkurat som bare noen er kalt til å være apostler, osv.

Som med alle Åndens nådegaver, er tungemålsgaven ikke nødvendigvis et tegn på åndelig modenhet. Mange av korinterne talte i tunger, men Paulus sier at de var «småbarn i Kristus». (1. Korinter 3,1) Når nådegaven derimot brukes på en ryddig og hensiktsmessig måte, kan den brukes til å oppbygge både seg selv og andre medlemmer på Kristi legeme.