Hva sier Bibelen om å tilgi andre?

«Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!» Matteus 18,21-22.

«For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.» Matteus 6,14-15.

Å tilgi noen som har gjort deg urett, enten for en relativt liten ting eller for en alvorlig skadelig handling mot deg, kan noen ganger virke som noe helt uoverkommelig. I noen tilfeller er det en prosess som virkelig tar tid. Likevel er Bibelen krystallklar på at det er helt nødvendig. Og det er ingen forbehold som «med mindre», «hvis» eller «men». Som med alt annet må vi se på vår Forløper, Høvding og Mester som vårt forbilde.

«Far, forlat dem»

Kristus led urett – grusom urett. Ingen kunne ha lidt mer urettferdig enn Kristus. Og noen av de siste ordene han noensinne sa, var: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» Er det lett? Nei. Er det umulig? «Om du kan tro, alt er mulig for den som tror», sa Jesus. (Markus 9,23) Alt.

Og når du ikke har styrken til det, når du vet at du ikke har det i deg å tilgi, må du finne det i Kristus. «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» Filipperne 4,12-13. Fjerner tilgivelse smerten du har lidd? Reverserer det de tingene som har skjedd med deg? Betyr det at personen som gjorde deg urett ikke trenger å ta ansvar for hans handlinger? Nei, men du settes fri fra hatefulle og bitre tanker, og den byrden som de er. Tilgivelse er ikke bare for dem som du tilgir, men for din egen skyld, slik at du ikke trenger å leve med byrden.

«Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.» Malaki 4,2.

Det at du tilgir noen betyr ikke at det de har gjort er godtatt, og det betyr på ingen måte at det er «greit». Tillit er ikke implisitt i tilgivelse, og å glemme det er heller ikke obligatorisk. «Tilgi og glemme» er ikke et sitat fra Bibelen. Det er én ting å være varsom og bevisst, og noe annet å hate og bære nag.

Gud er rettferdig

Ideelt sett skal den som har skadet deg også angre og sone for det de har gjort. Men sørg for at din helbredelse er uavhengig av det. Du bør tilgi uansett hva den andres holdning er. Deres synder er mellom dem og Gud. Det er riktig for noen å ta konsekvensene av deres handlinger etter jordisk autoritet og lov, og en dag skal de også stå for Guds ansikt og da må de gjøre regnskap for sine handlinger, og mer enn alt er Gud rettferdig. Men dommen og hevnen tilhører Gud.

Det er viktig å merke seg at tilgivelse ikke er en følelse; det er et valg. Å velge tilgivelse betyr at du må gå til Gud på knærne for å få styrken til å tilgi. Det er å velge ikke å la hatefulle tanker herske i hjertet. Det er å velge å gå til Gud for å finne hjelp og trøst i stedet for å leve i fortiden, selv når våre følelser helst vil gjøre alt annet. Kraften vi trenger for dette får vi fra Den Hellige Ånd. Det står om Jesus: «…han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig …» 1. Peter 2,23.

Hold deg nær til Gud, og i hans kjærlighet finner du alt du trenger.