Hva slags troende er du?

Jeg hørte det sagt en gang at det finnes forskjellige slags troende: den vantro, den som later som, og den sanne troende. Det virket rart til å begynne med, men når man tenker nøyere over det, og leser i 1. Korinter 10,1-13, så gir det mening. I dette eksemplet var de alle gjenstand for velsignelser og mirakler og underverk, og «… de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus» (vers 4), og likevel fant ikke Gud behag i de fleste av dem!

Når Paulus ramser opp de forskjellige overtredelser der i 1. Korinter 10, gjentas denne setningen ofte: «slik som noen av dem».

Spørsmålet oppstår da: hva slags troende er jeg? Er jeg regnet blant de «noen» som er nevnt der? Er jeg kanskje tvesinnet, uten klar mening?

«Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv!» skriver Paulus i 2. Korinter 13,5. Det er godt alltid å gjøre det! Da får vi kanskje anledning til å gjøre noen viktige endringer i våre liv for å få mest mulig ut av vår tid på jorden, og ikke bli dratt av gårde sammen med feil folk!

Ikke vær vantro

Utro er en mangel på tro, at man nekter å godta Guds ord som det står skrevet. Ta for eksempel Peters ord: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten.» 2. Peter 1,3-4.

Tenk at Jesus ved sin guddommelige makt har gitt oss muligheten til å få del i guddommelig natur! Oppfatter vi fullt ut de største og mest dyrebare løftene som er gitt oss for å innta dette landet? Vår menneskelige natur, som er så forutsigbar i sine reaksjoner på livets mange problemer, kan forandres til å bli guddommelig. Hvordan påvirker dette ordet oss? Tviler vi på at det virkelig kan være slik for oss, personlig? Eller tror vi det, og handler i henhold til dette? Hvis vi er lei av hvordan vår egen natur skaper så mye elendighet i våre forhold, og skaper så mye og sorg for dem som vi har med å gjøre, så har vi dette håpet!

La ikke vantro eller mistro hindre oss i å bo i landet som er Guds natur – et land som er fullt av glede og fred, et tilfredsstillende liv i overflod som flyter over av broderkjærlighet – «…langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss.» Efeserne 3,20.

All vantro er ulønnsomt og syndig. Jesus ga Tomas et enkelt bud da han kom til Jesus for å se på hans sår: «Vær ikke vantro, men troende!» Johannes 20,27.

«Ta dere i vare for fariseernes surdeig!»

Å late som virker heller ikke; det er noe fryktelig! Jesus advarer sterkt mot det: «Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.» Matteus 16,6. Det er lett å skli inn i hykleri midt i vår iver. Dette hykleriet er smittsomt og kan påvirke en hel gruppe.

Hvordan kan vi ta oss i vare eller være våken for det? Ved å tro og gjøre dette ordet: «Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse. Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse.» 1. Peter 2,1-2. Ved å ta et oppgjør med alle de tilbøyelighetene som vi har til å late som, for å bli sett av andre og få ros av dem, slik som fariseerne gjorde, og å gi oss ut for å være noe vi ikke er, samt så mange andre falske vaner som vi har lært. I stedet gjør vi det som er skrevet i Kolosserne 3,22-23 og tjener, «ikke med øyentjeneste for å gjøre mennesker til lags, men av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren.»

Vær en sann troende

Utfordringen er å være en sann troende, og ta Gud på sitt ord. Dermed åpner en hel verden av spennende og fantastiske områder! Det er en verden av evig velsignelse. «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet …» Johannes 1,14. Tenk hva enfoldig tro kan oppnå!

Det er et skikkelig arbeid å tro på en enkel, barnslig måte! I alle livets omstendigheter, spesielt når vi står overfor vår egen tvil, klage og vantro, har vi en tendens til å handle etter våre egne følelser og menneskelig forståelse. Selv disiplene ropte: «Øk vår tro!» da de ble utfordret til å være mer tilgivende. (Lukas 17,5) Vi må kjempe hardt for å tro, og må alltid være på vakt mot alt i oss som roper: «Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?» Johannes 6,60.

I stedet for tvil eller hyklersk skalkeskjul, som ikke fører noen steder, bli fylt med Josvas og Kalebs ånd, som var sanne troende og ble belønnet med en arv i det lovede landet, både for seg selv og sine familier.

Du kan også be om og motta den samme kraftige troens ånd!