Hva slags yppersteprest har du?

Din forståelse av den yppersteprest du har, gir deg det håp som du bekjenner.

De fleste kristne i dag har en yppersteprest som ikke fikk del i det samme kjød og blod som vi har del i, en som ikke er prøvd i likhet med oss i alle ting, en som derfor ikke kjenner våre skrøpeligheter, en som ikke kan komme oss til hjelp når vi fristes. Derfor har de en forløper som har etterlatt seg fotspor som ikke vi kan vandre i. Derfor kan de ikke tale om Kristi lidelser som vi skal ha del i, for å bli gjort lik med ham i hans død. De har ingen Jesu død som de skal bære i legemet, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. (Filipperne 3,10; 2. Korinter 4,10-11)

Annerledes enn oss?

De har en yppersteprest som fikk del i et eller annet slags hellig kjød, f. eks. som Adam før fallet, en som ikke ble fristet på samme måte som oss. (Jakob 1,14) En som var sann Gud mens han gikk her som menneske, og hadde ingen utvikling i sitt kjøds dager. En som våre synder ble lagt på da han ble korsfestet på Golgata, som de kaller for Golgataverket. Han var lydig i vårt sted, led og døde i vårt sted. Og vi har ingen ting å gjøre, bare å motta frelsen som en gave, og så er vi skjult under hans blod, slik at Gud ikke ser oss.

Med en slik yppersteprest har de selvfølgelig ikke noe håp om å seire slik som han har seiret, og derfor forkynner de det heller ikke. Tvert imot, mange sier at Jesus ikke holdt Bergprekenen for at vi skulle holde den, men for at vi skulle se at vi ikke greier å holde den, så vi trenger nåde, dvs. benådning. (Åpenbaringen 3,21) Med en slik yppersteprest har de selvfølgelig intet grunnlag for å forkynne helliggjørelse og å få del i guddommelig natur. De har ikke den kunnskap om Jesus at de har fått slike løfter. (Hebreerne 2,14: 2. Peter 1,3-4)

Eller lik oss?

Men apostelen sier at vi ikke har en slik yppersteprest. Lovet være Gud og Sønnen for det! Vi har en yppersteprest som «etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» Romerne 1, 3-4. Ja, vi har en slik en: «Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen» Hebreerne 2,14. På annen måte kunne han altså ikke gjøre djevelen til intet.

«For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebreerne 2,18. På annen måte kunne han altså ikke komme dem til hjelp som blir fristet. Ja, vi har en yppersteprest som kan ha medynk med våre skrøpeligheter, «en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone.» Hebreerne 4,15-16. Hadde vi ikke hatt en slik yppersteprest, kunne vi ikke trede frem for nådens trone med håp om å få nåde til hjelp, slik at også vi i prøvens stund kan være uten synd. De som har en annen yppersteprest, kommer med frimodighet for nådens trone for å få benådning fordi de synder. Vi derimot er så frimodige på grunn av vår yppersteprest, at vi ber om nåde til å seire som han, så vi er uten synd i fristelsen. (1. Johannes 2,1-6; 1. Johannes 3,3)

Vi har en yppersteprest som i sitt kjøds dager lærte lydighet av det han led, «og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham.» Hebreerne 5,8-9.  Derfor kan vi også vandre i hans fotspor: «Han som ikke gjorde synd.» Han kunne ved døden gjøre til intet den som hadde dødens velde. Slik kan også vi bære «Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» 2. Korinter 4,10. «For at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten.» 1. Peter 2,24. Den yppersteprest som de fleste religiøse forkynner, han oppfylte loven istedenfor oss, men den som apostlene forkynte, han oppfylte loven, «for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Romerne 8,3-4,13.

Ved Jesu død på Golgata er forsoningen med Gud gitt hver den som tror, som en gave. Men med det verk som Gud gjør med oss i Kristus, skapes vi til gode gjerninger, som han legger til rette for oss. (Efeserne 2,8-10; Hebreerne 13,20-21)

Har vi fått troen på den yppersteprest apostlene forkynte, har vi også den apostoliske forkynnelse. (2. Tessaloniker 2,13-15)

Les også Hebreerne 2, 11-18; Hebreerne 4,14-16; Hebreerne 5, 5-10; Hebreerne 6,18-20 og Hebreerne 10,5-22.

Dette er en redigert versjon av en artikkel som først ble publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i april 1980.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag