Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

«Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» Romerne 7,24.

Hva er dødens legeme?

Dødens legeme er først og fremst det legeme som skal dø en naturlig død, hvis ikke Jesus kommer før den tid og forvandler vårt dødelige legeme.

Når Paulus ser en annen lov i sine lemmer, som strider mot loven i hans sinn og tar ham til fange under syndens lov, den som er i hans lemmer, da ligger denne syndens lov i hans dødens legeme. (Romerne 7,23)

Jeg blir tatt til fange. Man blir kun tatt til fange av sine fiender. Ånden strider mot kjødet, og kjødet strider mot Ånden. I denne kamp, hvor jeg jo alltid skulle stå på dens side, hender det at jeg blir tatt til fange av syndens lov i mine lemmer. Skjønt jeg tjener Guds lov med mitt sinn, så river den annen lov i mine lemmer meg med seg, og jeg gjør ting som jeg aldeles ikke ville ha gjort, jeg gjør det som jeg hater. (Romerne 7,15.18)

Hvordan kan jeg frigjøres fra syndens lov?

Når jeg nå vitterlig er tatt til fange av syndens lov, den som er i mine lemmer, hvordan skal jeg da igjen bli fri? Det var jo ikke jeg med mitt bedre sinnelag som gjorde de ting jeg ikke ville ha gjort, men det var synden i meg som ble meg for sterk og tok meg til fange. Denne tilfangetakelse og de derav følgende gjerninger kalles for «legemets gjerninger». (Romerne 8,13) De skal dødes ved Ånden, og så skal vi leve. Men dersom vi lever etter kjødet, dvs. dersom vi med vårt sinn lever etter kjødet, da skal vi dø. Derfor står vi ikke i gjeld til kjødet. (Romerne 8,12)

Paulus spør: Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Det blir nok ingen annen enn Gud som befrir oss fra det, enten ved forvandlingen i Kristi gjenkomst eller også når vi hensover i Kristus.

«Jeg elendige menneske!» Jeg gjør det jeg ikke vil …

Noen tør si: Jeg tjener ikke syndens lov med mitt kjød! Hertil vil jeg kun svare: Du er i høyeste grad uvitende på dette punkt, dernest gir du deg av med ting som du ikke har sett. Ingen kan tjene Guds lov med sitt kjød, og der hvor jeg ennå ikke har liv og lys, må jeg nødvendigvis tjene syndens lov med kjødet. Du vil ikke gjøre det; men ditt kjød, hvori der ikke er noe godt, tvinger deg til å gjøre ting du ikke ville ha gjort. Og det til tross for at du med ditt sinn tjener Guds lov.

Her er det årvåkenheten i Ånden kan komme deg til hjelp, så du kan finne dine «legemets gjerninger» og dømme dem. Derved vil du til stadighet bli forvandlet ved fornyelsen av ditt sinn, så du kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne. (Romerne 12,2) Eller som det står i Efeserne 4,23-26: «Men bli fornyet i deres ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten. Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste!»

Legemets gjerninger kommer selv fra «gode mennesker»

Her har vi eksempler på legemets gjerninger, som skal dødes ved Ånden. «La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn … Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap.» Efeserne 4,29-31.

Du vil si: Kan slike ting forekomme hos et Guds barn? Ja, det forekommer daglig, men man både sover og er blinde, så det kan ikke sees av dem selv. Andre derimot ser det tydelig og omtaler det som oftest på baken. Herved er også de rammet som baktalere. Efeserne var beseglet med den Hellige Ånd (Eferserne 4,30) og allikevel rådet slike ting i menigheten, om ikke hos alle i større utstrekning, så allikevel hos de fleste. Det kan vi se eksempler nok av også i våre dages menigheter.

Og hva er årsaken? Jo, synden i lemmene tar mennesket til fange i større og mindre grad. Selv Paulus ble tatt til fange, så han må rope ut: «Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» Romerne 7,24.

Når det nå var slik og ikke kunne være annerledes, så sier han: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» Romerne 7,25. Ingen annen kan heller gjøre det bedre. Kjødet kan ikke være Guds lov lydig. Når vi derfor tjener Guds lov med vårt sinn, da forlanger ikke Gud mer av oss. Når vi da dertil — også med vårt sinn — ved Ånden, døder legemets gjerninger, da blir vi frigjort fra det vi var fangne under. På denne måte får vi et grundig kjennskap til godt og ondt, rett og urett.

Nettopp derfor er det ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus.

For livets Ånds lov har frigjort meg (det er mitt sinn) fra syndens og dødens lov. (Romerne 8,1-2)

Vandre i lyset – frigjørelse fra syndens love i dette «dødens legeme»

Jeg tjener ikke syndens lov med mitt sinn. Og får synden ikke bli moden hos meg, da kan den heller ikke føde død. Disse to lover har livets Ånds lov frigjort meg fra. Men jeg er ikke frigjort fra den annen lov i mine lemmer, som tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Denne lov blir jeg først etterhvert frigjort fra ved å vandre i lyset likesom han er i lyset, da vil Kristi blod rense meg fra all synd. Vandre i lys, det er å vandre i dom, da vil vi døde legemets gjerninger ved Ånden. For dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1. Johannes 1,7-8)

Noen vil si: dette var da en innviklet lærdom! Nei, den er ganske liketil for den som grunner på Herrens lov natt og dag. Men er sinnet opptatt med inntekt og utgift, da blir dette nytt, vanskelig og fremmed. Men for den som tjener Guds lover med sinnet, er det liketil og greit. Til denne tjeneste har Gud kalt oss i disse våre utlendighets dager, da vi bærer på dette «dødens legeme».

Denne artikkelen ble først publisert under tittelen «Dødens legeme» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i november 1934.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag