Hvile for vår sjel

«Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ...» Efeserne 4, 17-18. Mennesker har et tomt sinn når tankene deres alltid kretser rundt seg selv, og de får aldri hvile fordi selvet aldri blir tilfreds. Tankene kan dreie seg om selvbilde, ære, ettermæle, komfort, bekvemmelighet, rykte, og alt det som verdsettes i denne verden. Dette er langt fra Kristi sinnelag, som vi oppfordres til å ikle oss: en tjeners sinnelag, som gir og ofrer seg for andres skyld. (Filipperne 2, 1-5.)

Mennesker stoler ofte på at sjelen skal veilede dem gjennom livets situasjoner. Sjelen inneholder tanker, følelser, fornemmelser og oppfatninger basert på det vi ser og hører. Ut fra disse gjør man vurderinger. Hvis man lar seg lede av sjelens råd, opphøyer man i virkeligheten seg selv. Sirak skriver at hvis man gjør det, rives sjelen i stykker, bladene fortæres, frukten ødelegges, og man blir stående igjen som et vissent tre. (Sirak 6, 2-3.) Det ender med andre ord i meningsløshet og tomhet.

Jesus tilbyr oss hvile for vår sjel

Jesus tilbyr en utvei for dem som sliter og er tynget av et slikt tankeliv. Jesus utøste sin sjel til døden. (Jesaja 53, 12.) Nå har han gitt oss en fantastisk innbydelse til å få hvile i vår sjel: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» Matteus 11, 28-30. Hans åk er lydighet mot Guds vilje; det er korset som han formaner oss til å ta opp hver dag som hans disipler. (Lukas 9, 23.) Å ta på seg dette åket (korset) og følge ham i døden over vårt eget gir oss hvile og liv. (2. Korinter 4, 10-12.) Dette er troens kamp som kreves, en daglig kamp i vårt tankeliv.

«Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.» Galaterne 5, 16-17. Det er disse lystene og begjærene som fungerer som katalysator for tankene våre (sjelen). Vi kan for eksempel bli innbilske, provoserende og misunnelige på hverandre. Hvis vi vandrer i Ånden, kan vi ta disse tankene til fange i sin spede begynnelse og bringe dem i døden. I denne kampen vil vi alltid seire. (2. Korinter 2, 14).

Åndens frukt

Hva er frukten av en slik kamp? Vi vokser i Kristi dyder, som er Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og avholdenhet. (Galaterne 5, 22-23.) Når disse dydene blir katalysatoren for tankelivet vårt, bærer det herlig frukt: et forvandlet sinn som tenker på andres beste.

«For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» Filipperne 4, 1-8. Vi kan for eksempel grunne på og følge det som står skrevet i Salomos Ordspråk 3, 5-8, Salme 94, 11-13 og Romerne 12, 1-2. I slike vers (og i hele Guds ord) finner vi Guds gode, velbehagelige og fullkomne vilje, som vil føre oss til hvile for vår sjel.