Hvile i Gud

«For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som tror.» Hebreerne. 4,3.

Ved tro kan vi fullt og helt, med alle ting, kaste oss i Guds armer. All frykt, all tvil, alle bekymringer og sorger kaster vi på ham, for han har omsorg for oss. Derved får vi en velsignet hvile.

Vi kommer i en stilling hvor vi kan si som David: «Herren er min hyrde, det mangler meg ingenting.» (Salme 23) I denne stilling fører han oss til de grønne gressganger og til hvilens vann. Her kan vi motta næring, her kan vår sjel lindres og styrkes. I denne stillheten kan Gud få fortsette sitt arbeide med oss. Han underviser oss om sine veier.

Han lærer oss hvordan vi skal oppføre oss i alle livets forhold. Full av hvile og åndelig kraft fører han oss nå frem på rettferdighets stier. Under denne vandringen blir han vår hyrde, og vi blir hans får. Vi blir avhengige av ham i alle ting. Han verner om oss. Han styrer og leder våre skritt gjennom livet. Etterhvert som vi lærer å kjenne ham som en som har omsorg for oss, overlater vi oss mer og mer til ham, og vi kan kjenne at hvilen tiltar i oss i samme grad.

I Guds hånd

Vi behøver ikke å engste oss over utfallet av noen av våre gjerninger. Vi er overlatt i hans hånd, og vet at vi skal høste, når tiden er inne.

Full hvile har kun den som lever et uavbrutt seirende liv. Først når vi har fått seier, når vi har dødet og tilintetgjort det vi lå under for, kan vi hvile fra det. Vi kan da etterhvert hvile fra både vrede, misunnelse, avind, herskesyke og ellers alt annet som kan forstyrre vår åndsforbindelse med Gud. Dette blir en velsignet hvile. Men vi kan bare nå frem til den via én vei. Det er den vei som Kristus gikk, og som Paulus og alle de hellige gjennom tiden har gått, og det er selvfornektelsens og korsets vei.
Utdrag fra en artikkel først publisert i BCCs tidsskrift «Skjulte Skatter», Februar 1931

© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, Norge | brunstad.org