Hvor farlige er dine ord?

En film i engelsktimen får Martha til å tenke over ordene hun snakker, og hvilken virkning de har på menneskene rundt henne.

Engelsklæreren min drar ned lerretet og dimmer lysene idet han kommer inn i klasserommet. Jeg finner plassen min og regner med å kjempe mot søvnen gjennom nok en kjedelig film. Filmen settes i gang og et foredrag om språkets opprinnelse begynner. Overraskende nok snakker mannen på skjermen engasjert, og noe han sier fanger oppmerksomheten min. Han sier at språk er «mektig» og «farlig» fordi det lar deg «plante en tanke fra hjernen din direkte inn i en annens hjerne».

Jeg begynner å tenke på hvordan dette henger sammen med meg og hva slags språk jeg bruker. Er ordene mine «mektige» og «farlige»? Hva slags tanker har jeg plantet inn i de rundt meg, spesielt de unge, lettpåvirkelige barna jeg ofte er sammen med? Idet filmen fortsetter bestemmer jeg meg for at jeg aldri vil bruke kalde, strenge og tankeløse ord som kan skape frykt, tvil, skyld og usikkerhet. Jeg vil bruke rosende, hjelpsomme og trøstende ord som nærer trygghet, tro og fred. Jeg vil ha et rent tankeliv, slik at tankene jeg deler med andre bare er gode.

Rettferdige ord

En vanligvis rutinepreget skoletime viser seg å bli en som virkelig får opp øynene mine. Jeg har fått et nytt mål, at livet mitt skal vitne om det som står skrevet i Salomos Orspråk 8, 8, «Alle min munns ord er rette, det er ikke noe falskt eller vrangt i dem». Men hvordan kan dette bli mer enn bare et mål? Ordene mine er ofte strengere enn jeg vil at de skal være, noen ganger slipper ord ut av munnen min som jeg virkelig angrer på, og det er dager hvor jeg føler meg bombardert av negative tanker.

Jeg har opplevd at det ikke er mulig for meg å være rettferdig med ordene og i tankene mine uten hjelp. Men jeg har også opplevd at hjelpen FINNES! Jesus er mitt eksempel og min hjelper, og målet mitt er i ferd med å bli virkelighet! Da han var på jorden fikk Jesus hjelp fra Gud til å si og gjøre bare godt. «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer (…)  Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,» (Hebreerne 5, 7 og 9.) Det står skrevet at han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Med den samme gudsfrykten, og med en nød og et rop i hjertet, kan jeg få den samme hjelpen fra Jesus som han fikk fra sin himmelske far! Da kan jeg lære å praktisere noen av de mest verdifulle ordene i Bibelen, som å være «snar til å høre, sen til å tale» (Jakob 1, 19) og å være «sannheten tro i kjærlighet» (Efeserne 1, 19).

«For jeg vil gi dere munn og visdom…» Lukas 21, 15.