Hvor finner jeg et liv som har evigheten i seg?

Et liv som har evigheten i seg

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» 1. Johannes 2,15-17.

Der ser vi. Det er ikke noe annet liv i denne verden som har evigheten i seg enn det livet som er i samsvar med Guds vilje.

Hva mener apostelen med at kjødets lyst, øynenes lyst og hovmodig skryt ikke er av Faderen, men av verden? Det betyr at det ikke er Faderen, vår skaper, han som har gitt oss livet, som står bak dette umettelige begjær. Det er det denne verdens gud som står bak. Han, om hvem Jesus sier: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Johannes 10,10. Den ene ribber deg, den andre beriker deg. Tyven stjeler livsgleden, myrder livsmotet og ødelegger framtiden for deg.

Begjær kan ikke tilfredsstilles

Dette er en nødvendig grunnforståelse å ha i livet. At vi har lyster og begjæringer i vårt kjød kan vi ikke noe for. Men vi må være klar over at de er der som et resultat av syndefallet. Vi er skapt med sanser, som fra Guds side, slik han hadde tenkt det, skulle brukes til å glede oss over og verdsette skaperverket – i all renhet. Paulus skriver for eksempel om maten at «Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne». 1. Timoteus 4,3. Et naturlig behov som stilles kan mottas med takk – altså i takknemlighet. Men et begjær kan ikke tilfredsstilles – i takknemlighet. Det er umettelig og ustoppelig, som en ild som krever mer og mer. Begjæret gir ikke mennesket noe, det bare tar. Man står ribbet tilbake – uten glede og tilfredshet.

Judas skriver om resultatene av dette: «De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster.» Judas 16. En skulle tro at når de fikk det de begjærte ville de bli takknemlige og glade. Frukten av begjæret er knurr og klage, skuffelse og bitterhet. Et slikt liv har ikke evigheten i seg.

Takknemlighetens frukt

Det glade budskap er at dette begjær ved tro kan korsfestes, for «De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster». Galaterne 5,24. Frukten av dette blir takknemlighet, som er en av livets og rettferdighetens frukter. Man har fått noe, er blitt beriket, og kan kvittere med takk!

«Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn.» 1. Johannes 5,11. Det er bare det livet som leves i samfunn med Sønnen og i lydighet mot ham som har evigheten i seg.

Tenk for noen løfter i evangeliet: Liv og overflod! Gjøre Guds vilje og – bli til evig tid!