Hvor kommer all ufreden fra?

Sør-Amerika 1988:

Hansi er 14 år gammel. Familien hans tilhører et svært konservativt trossamfunn i Sør-Amerika. I det siste har forsamlingen minket fra de originale 80 medlemmene til 30, ettersom splid og uenighet rev dem fra hverandre.  Heller ikke lover og regler kunne bidra til å holde dem sammen.

Den unge gutten fra Paso Flores i Argentina observerer den lille forsamlingen rundt seg. Han er oppmerksom på at han drar gjennomsnittsalderen i menigheten sin kraftig ned. Han prøver å fokusere på hva den eldre pastoren forteller, men gir til slutt opp. «Hva gjør jeg her?», tenker han. Men svaret vet han delvis: Han har kjent på en uforklarlig lengsel etter noe det siste året, men hva det er klarer han ikke helt å sette fingeren på.

Hansi gløtter bort på moren. Hun virker trist. Hun og far har snakket og bedt mye til Gud i det siste, «vi trenger en vekkelse», hørte han moren si i morges.

Jeg ble utrustet til tjeneste for Jesus

Tyskland 1988:

Der ikke hver dag Stefan blir bedt inn på sjefens kontor. Sjefen snakker og forklarer og gestikulerer fram og tilbake, men saken er klar: Vi har ikke lenger jobb til deg. Sjefen ser bekymret bort på Stefan, men ansiktet til Stefan stråler av glede. Stefan tar jakken sin, rister sjefens hånd hjertelig før han finner veien ut av kontorbygningen i hui og hast.

To dager tidligere hadde Stefan bedt inderlig til Gud sammen med en god venn. De har bedt mye sammen i det siste, men denne gangen kom det noe spesielt over de to unge mennene på veien hjem.

«Jeg forstod det ikke helt den gangen, men senere har jeg sett at jeg denne natten ble døpt med Den Hellige Ånd til tjeneste; jeg ble utrustet til å gjøre en gjerning for Jesus», forteller Stefan Hofmeister nå.

«Jeg så for meg mennesker som ikke har fått høre om dette frigjørende budskapet enda. Jeg kjente det slik at: Det skal ikke stå på meg at disse ikke får høre evangeliet. Jeg kjente rett og slett et ansvar for å være med og hjelpe andre mennesker til det livet, som jeg selv opplevde at gjorde meg så lykkelig. Jeg ba inderlig om et tegn fra Gud på hva jeg skulle gjøre.»

Nå var Stefan fri til å utføre det kallet han kjente: å oppfylle misjonsbefalingen:

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt. 28, 19-20)

Stefan drar han rett til en god venn, Friedrich Holzwarth, som er et stort forbilde for ham. Holzwarth har allerede drevet med misjon i mange år – og Stefan merker den samme kjærligheten til Kristus som han selv nå kjenner, i drivkraften i Holzwarths tjeneste.

Bønnesvar

Paso Flores 1988:

En tysk predikant i dag skal besøke møtet denne søndagen. Hansi sin mor og far snakker opprømt med hverandre. De kjenner på seg at de har fått svar på bønnene sine.

Men mannen kommer bare stille inn og setter seg blant de andre tilhørerne. Etter en kort stund ser hun til sin store overraskelse tårer som strømmer nedover kinnene hans.

Den tyske predikanten er ingen andre enn Stefan Hoffmeisters venn, Friedrich Holzwarth. «La oss bøye kne og be til Jesus», sier han. For første gang på mange år, ber forsamlingen sammen! «Dere har et problem!» sier han, «og det er at dere ikke er i stand til å tilgi hverandre!» Dette er akkurat hva problemet er. De har alltid pekt på hverandre når det har dukket opp vanskeligheter i forsamlingen.

Forsamlingen er smertefullt klar over deres situasjon. Flere av dem har bedt for vekkelse. De lengtet etter Jesu liv, men hadde blitt stående fast i uenigheter og splid. Holzwarths reaksjon gjorde et dypt inntrykk på dem. De hadde aldri før sett noen gråte over deres situasjon før.

«Hvorfra kommer all ufreden?»

Gjesten fra Tyskland kommer med et budskap som umiddelbart treffer hjertene:

«Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden i blant dere? Er det ikke fra lystene som fører krig i lemmene deres?», leser han fra Jakobs brev 4, 1, før han fortsetter fra Romerbrevet 7, 18:

«For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.»

Budskapet er klart. Det er altså ikke de andre som er problemet, men den medfødte synden som bor i menneskenaturen vår! Heldigvis finnes det en redningsmann, Jesus, som var et menneske som oss, med de samme fristelsene til å gjøre synd. Han kan fri oss ut!

Paso Flores 1990:

For første gang er det stevne på Paso Flores. Flere brødre fra Brunstad Christian Church er tilstede. Den unge mannen som Holzwarth har tatt med seg fra Tyskland, snakker med en utstråling og iver som påvirker Hansi sterkt.

Dette er ikke en tørr teori, men en mann som snakker rett ut fra sitt eget liv; og det er så tydelig at han så gjerne, gjerne vil at hver og en i forsamlingen skal forstå det han snakker om.

Hansi forteller om hvordan Stefan ikke bare talte Guds ord til dem, han tilbrakte også tid med dem; ble kjent med dem. «Stefan Hofmeister utstrålte noe fra Gud», husker Hansi. «Og det var akkurat dette livet jeg hadde lengtet etter, og som jeg nå så foran meg i levende live.»

En viktig periode

Da Hansi var 19 år gammel, kom han i en kritisk fase av kristenlivet sitt. Selv om han visste hvordan han burde leve, følte han at han verken hadde kraft eller tro til å seire over lystene. Han visste at han trengte hjelp og samfunn hvis han skulle få noe fremgang.

En dag mens de er ute og jakter, spør Stefan Hansi om å bli med ham på reiser som spansk tolk. Hansi kjenner med en gang en bekreftelse i hjertet sitt: det er dette han skal.

Nå fulgte flere viktige år for Hansi der han ble med Stefan rundt på reiser i Sør-Amerika for å besøke kontakter som Holzwarth hadde møtt på tidligere reiser.

«Det gjorde et dypt inntrykk på meg å oppleve hvordan Stefan var i samtale og omgang med mennesker, og samtidig det livet han levde på nært hold», uttrykker Hansi. «Jeg hadde aldri personlig opplevd et menneske som var så lite selvopptatt, og hadde så stor kjærlighet og omsorg for andre mennesker.

I denne tiden ba vi også ofte til Gud sammen, og det gikk ikke lang tid før Den Hellige Ånd gav meg all den kraften og troen jeg trengte for å få seier.»

Noen få, utav tusener

Sveits 2012:

Stefan forteller om arbeidet i Sør-Amerika med et brennende engasjement. Han forteller om hvordan Gud ledet dem rett til disse menneskene, inkludert Hansi og familien hans.

«Vi er helt avhengige av Den Hellige Ånds virkninger for å finne fram til disse menneskene», sier Stefan. «Fra tusener av mennesker er det noen få som er interessert i budskapet om seier over synd; Så går det fem år, ti år hvor en etter en føyer seg til. Og til slutt har man en liten menighet med livskraft, hvor Guds ord har fått lov til å komme inn og gjøre en virkning.»

Hansi Maier forteller om hvordan Stefan, sammen med flere andre, arbeidet i mange år for å bygge opp Kristi legeme i Paso Flores. (1. Kor. 12, 12-30)

«I dette arbeidet er oppfølging ufattelig viktig», understreker Hansi. «Mange predikanter reiser rundt i verden for å «plante» menigheter. De forkynner kanskje for fulle hus, og får hundrevis til å omvende seg og ta i mot Jesus, men så reiser de videre med en gang.»

«Denne måten å arbeide på er som å sette en baby ut i vind og vær uten mat. Den overlever ikke lenge.» Hansi tenker på hvordan de selv var som en åndelig baby, helt avhengige av omsorg, kjærlighet, rettledning og åndelig næring.

«Det er ikke lett å finne veien alene», istemmer Stefan. «Det er godt å ha noen rundt deg som kan hjelpe deg, gi deg trøst og ord i den rette tid. Spesielt i begynnelsen av et kristenliv er det viktig.»

Intet mindre enn et under

Paso Flores 2012:

Det er åpning av et helt nytt stevnested på Paso Flores. Stefan og Hansi gir hverandre et hjertelig håndtrykk, og fortrolig blikk. Det er vanskelig å holde tårene tilbake.
Hvem av dem kunne sett for seg dette, 24 år tidligere?

Hansi tenker på hvordan de siste årene har knyttet vennene i Sør-Amerika enda sterkere sammen. For eksempel, kulturkrasjet som oppstod i møtet mellom de spirituelle, karismatiske chilenerne og den sterkt konservative flokken fra Paso Flores. Med takknemlighet tenker han tilbake på hvordan Gud har gitt den enkelte av dem hjelp til å se sin egen synd i de ulike situasjonene, i stedet for å skylde på de andre. På den måten har de vokst nærmere og nærmere hverandre, og fått et fantastisk godt samfunn sammen. Og nå kan de feire at stevnesenteret deres står ferdig.

Hansi sender en takkebønn til sin himmelske Far. Hva han har gjort i og for dem alle, er intet mindre enn et under.