Hvor stor er Guds Sønn?

«Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.» Hebreerne 1, 1-3.

Guds enbårne Sønn

Så stor er han, og han var Guds enbårne Sønn. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Johannes 3, 16.

«… han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse.» Filipperne 2, 5-9. At han ikke holdt det for et rov å være Gud lik – han var jo enearving – betyr at han ville ha brødre som også hadde fått del i guddommelig natur og skulle arve med ham. Denne mulighet – frelse – var det han utrettet mens han var på jorden, og da han var ferdig med det, står det om ham: «Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham!» Hebreerne 1, 6. Her ser vi at han er kalt den førstefødte.

Og videre står det om Sønnen: «Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.» Hebreerne 1, 8-9.

Han er Guds enbårne Sønn – og vi kan bli hans medbrødre!

Her ser vi at han har brødre, men han er den førstefødte, og den som har fullendt det verk som gir oss mulighet til å bli hans brødre i sannhet. Dette var veldig stort for ham, slik at han sier med det samme han var stått opp fra de døde: «Gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.» Johannes 20, 17. Og vi leser hvor begeistret han var for å få brødre: «Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre. Midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.» Hebreerne 2, 12. Vi leser de herlige løfter han gir til sine brødre: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Far på hans trone.» Åpenbaringen 3, 21.

Nå spørs det om vi ser det like stort som ham, at vi er hans brødre, om vi akter alt i verden for skarn for å vinne ham? Johannes gir oss en formaning som vi i høyeste grad trenger: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi.» 1, Johannes 3, 1. Det er altså ikke noe juks, noe vi bare skal kalles, noe vi bare skal regnes for. Nei, vi leste: «Den som seirer, … likesom jeg og har seiret.» Ja, vi skal være hans brødre i sannhet. «Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham.» 1. Johannes 3, 1. Har vi dette beviset, kan vi glede oss. I aller høyeste grad trenger vi denne formaning: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss!» 1. Johannes 3, 1.