Hvor viktig er det å «fly»?

«Fly fra ungdommens lyster!» 2. Timoteus 2,22. «… etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten.» 2. Peter 1,4. En skulle tro det var overflødig å gi Timoteus en slik formaning, men vi tror ikke at Paulus ville ha gjort det, hvis det var overflødig. Det er de som er svake i seg selv, som flyr. Det er de som hater sine lyster, som flyr.

«Rør ikke noe urent!» 2. Korinter 6,17. En kan ikke røre ved urent uten at det følger en duft med av det urene. Derfor står det meget om å rense seg både på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt. (2. Korinter 7,1)

Hva fyller du deg med?

Vi er nærmest omgitt av allslags urent hele dagen. Uten å hate det er det umulig å holde seg ren. Det er noe vi kaller å være nysgjerrig. Man liker å følge med. Slike er ikke i stand til å holde seg rene; derfor kommer de aldri til guddommelig natur, bare til å beherske seg. Vi leser i åpenbaringen om noen som roste seg av å kjenne Satans dybder, som de sier. Men Jesus sier at han ransaker nyrer og hjerter, og vil gi hver av dem etter sine gjerninger. (Åpenbaringen 2,23-24)

Det skal noe til å holde seg ren fra den ufrivillige fristelse en kommer opp i, om en ikke også skal se eller lese slikt som kan vekke begjærligheten i kjødet. «Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!» Romerne 13,14.

Fly for livet!

«For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. 11Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Romerne 6,10-11.

I denne formaningen dreier det seg mest om tankelivet. Det er i tankelivet en må være tro hvis en skal komme til guddommelig natur. Å dvele ved fristelsen, er ikke å fly. Det er å elske sine lyster, og det er å være under loven og tjene i bokstavens gamle vesen. Å tjene i Åndens nye vesen er å døde lysten. (Romerne 7,6; Romerne 8,3) Det er å hate den fordervelsen som kommer fra kjødet, og det fører til guddommelig natur. Dette liv kan en ikke leve uten å være for Guds åsyn, og i nidkjærhet tjene i Åndens nye vesen.

«Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør nå prestene hva loven sier: Om noen bærer hellig kjøtt i fliken av kappen sin, og kappefliken kommer i berøring med brød eller kokt mat eller vin eller olje eller annen mat, blir da dette hellig? – Prestene svarte: Nei. Så sa Haggai: Men om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noe av dette, blir det da urent? – Prestene svarte: Ja, det blir urent.» Haggai 2,11-13.

Her ser vi hvor treffende det er sagt: Fly! Når du er i Guds nærhet, og du er velsignet på et bønnemøte, eller ved å lese i Guds ord, og Ånden har gjort det levende for deg, og du etterpå lar dine øyne og tanker fare hit og dit, da kan du ikke bevare det hellig i ditt hjerte og tankeliv, for du blir utadvendt og besmittes av det du ser og hører på. Slik var det blitt med Israel. Alle deres henders gjerninger og det de ofret, var urent.

Selv slike sterke og gudfryktige mennesker som Johannes skriver til, trenger slike formaninger. (1. Johannes 2,13-17)

Denne artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i mars 1986, med tittelen «Men fly ungdommens lyster!»
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag |ActiveChristianity