Hvordan blir Guds kjærlighet fullkommen i oss?

Den fullkomne Guds kjærlighet: Gjensidig kjærlighet

Det er en alminnelig antagelse, at man i en særlig grad er gjenstand for Guds kjærlighet, når man blir overøst med nådegaver. Dog blir denne kjærlighet kun utvist fra Guds side og ikke fra vår. Gud har ingen garanti for at vi elsker ham uten i dette, at vi holder hans bud.

Vi ser ofte under vekkelser sjeler veldig overøst med nådegaver, og man skulle tro slike rikt benådede sjeler hadde en stor gjenkjærlighet til Gud. Men når år og dager glir hen over livet, viser det seg som oftest, at nettopp disse sjeler snubler i de minste lydighetsgjerninger. De var begeistret så lenge de ble overøst med gaver, så lenge der ikke ble stilt krav til dem. Men aldri så snart Gud krevde av dem en liten lydighetsgjerning, da sank de sammen i dyp motløshet og forsagthet. Er dette den prøvede tro, som er mer kostelig enn gull? Nei! Derfor sier apostelen: «Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen.» 1. Johannes 2,5.

Kjærligheten er ikke fullkommen, når den kun er å finne hos den ene part. Den må være gjensidig, om den skal kunne sies å være fullkommen. Først da kan det sies at vi er i ham og han i oss. (1. Johannes 3,24)

Guds kjærlighet blir fullkommen i samfunn med Faderen og Sønnen

Kjærlighetsbudet er et gammelt bud, så lenge det kun er sannhet i ham; men holder vi hans bud, da vil det gamle bud bli til et nytt bud som blir sant i oss, likesom det er sant i ham. Denne gjensidige kjærlighet vil fordrive mørket, og det sanne lys vil skinne i sin fulle kraft. Det profetiske ord er som et lys, som skinner på et mørkt sted. Dette er det hellige bud. Når vi holder hans bud vil dette mørke sted i hjertet bli opplyst. Det som var lyst og sant i ham vil bli lys og sannhet i oss. Ved fortsatt å gi akt på de hellige bud vil dagen bryte frem og morgenstjernen gå opp i våre hjerter. (2. Peter 1,19)

«… det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen.» 1. Johannes 1,3-4.

Holde Guds bud: Den fullkomne Guds kjærlighet

Det er umulig å ha samfunn med Faderen og Sønnen uten ved å holde hans bud. Gleden blir uten dette heller ikke fullkommen. Hvor man bedrar seg selv, når man lever sitt liv ubekymret hen – uten å spørre etter Guds vilje med seg. Men lever sitt liv i stadig tilbakeblikk over de dager, da man ble frelst, da man fikk åndens dåp, da man fikk tungemålsgaven. Apostelen Paulus glemte det som var bak og jagde etter det som lå foran ham. Skal vi ha fremgang i Guds rike i de dager som kommer, da spør etter Guds bud, kjenn hans vilje, ofre deg i kraft av en evig ånd. Du vil på denne måte blomstre som en Herrens have, og de som anså ditt liv som idel trelldom skal sukke i stum forbauselse, når de ser at dette allikevel – mot alle deres formodninger – var Guds vei, den de hadde bespottet.