Hvordan blir jeg kristen?

Ved å bestemme seg for det

Gud har for lenge siden bestemt seg for å ta imot og frelse alle som kommer til ham. Det er nå opp til deg. Så fort du har bestemt deg, er saken i orden. «Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham vitne om troen på Jesus som Messias. Men da han talte om rettferdighet og avhold og den kommende dom, ble Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gangen! Når jeg får tid, skal jeg sende bud på deg igjen.» Apostlenes gjerninger 24,24-25.

«Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen! Paulus sa da: Jeg ville ønske til Gud, enten det mangler lite eller mye, at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg …» Apostlenes gjerninger 26,28-29. Det samme vil jeg si: Måtte alle som hørte (leste) meg, bli som jeg er – få det så hjertelig godt!

Det er bare opp til deg selv, kjære sjel. Gud kaller på deg, innbyr deg, spør deg. Vil du, eller vil du ikke? Du bestemmer selv.

Ved å komme til seg selv

«Da kom han til seg selv og sa: … Jeg vil stå opp og gå til min far …» Lukas 15,17-18. Dette er ordentlig betegnende. Når man lever på vanlig jordisk vis, som en synder blant syndere, da er man egentlig ikke ved full sans og samling; man er ikke seg selv. Ved å tenke seg om, finner man ut at man egentlig ikke lever slik etter eget ønske. Nei, man er drevet avsted sammen med de andre, drevet med strømmen. Man er kommet opp i det, uten å tenke nærmere over det. Kamerater og venninner har tatt en i armen, og så bar det avsted.

Ved å tenke seg om, vil man si akkurat som den fortapte sønn: Hvorfor skal jeg ha det slik? Jeg behøver jo ikke ha det så ille! – Nei, hvorfor skal du være ulykkelig, fredløs, håpløs, og ha en dømt samvittighet, og gå bort ifra Gud? Han tar jo så gjerne imot deg! Stå opp, og gå til ham, så går dette ordet i oppfyllelse: «Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.» Lukas 15,32.

Ved å erkjenne og bekjenne sin synd

Syndens lønn, eller straff, er døden (Romerne 6,23). Det er synden som gjør skilsmisse mellom oss og Gud. Jesus kom for å bortta våre synder, og for å gjøre ende på dem. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» 1. Johannes 1,9. Når du bekjenner din synd, blir du renset. Da blir du en kristen. Da er begynnelsen gjort. All din synd blir da, om den er aldri så stor, utslettet i ett eneste øyeblikk!

Ved å be – om frelse og hjelp

Det enkleste ord i hele Bibelen, er dette: «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» Romerne 10,13. Når man kaller på hans navn, da viser dette at man tror på ham. Jesus sier: «Be, så skal dere få.» Matteus 7,7. Og Jakob sier: «Dere har ikke, fordi dere ikke ber.» Jakob 4,2.  Det er ganske enkelt å bli frelst. Det trenges ingen seremoni. Ordlyden er likegyldig. Du kan for den saks skyld gjerne uttrykke deg feil eller bakvendt. Gud forstår deg nok. Du kan si: «Ta imot meg som jeg er», eller hva du vil.

Alt som vi ber om etter hans vilje, det får vi. Og det som først og fremst er hans vilje, det er at all vår synd blir utslettet, og deretter at vi får kraft til å seire over synden. Du blir en kristen ved å skaffe deg et nytt hjerte, og det skaffer du deg ved å be om det. Da gir han deg det.

Ved å holde fast på hva Guds ord sier

Les Bibelen! Ikke vær redd for å lese i verdens beste og mest innholdsrike bok! Det som står der kan omskape deg totalt. Det som står der, er sannhet. Og det er ikke bare bokstaver, men det er ånd og liv i ordene. Ta Gud på ordet! Hold fast på hva ordene sier, så blir du en kristen i ånd og sannhet.

Det som ifølge den bibelske liknelsen falt i den gode jord, det var de som hørte (eller leste) ordet, og tok vare på det. (Lukas 8,15) Å ta vare på det, eller å holde det fast, er det samme som å tro det. Skriften er full av slike ord som nettopp inneholder hva du trenger, hva du lengter etter, det som vil glede og være nyttig for deg. Bare les! Og du vil snart beklage at du ikke tidligere begynte å lese i denne vidunderlige boken. Bøkenes Bok! Det er en uuttømmelig kilde.

Bare ikke misforstå, slik som så mange har gjort. Du gjør ikke Gud noen tjeneste ved å lese i den. Det er i og for seg ingen gudsdyrkelse i å lese i den. Du må lese for din egen skyld. Det som har betydning, er at du får tak i det du trenger, at du holder fast på hva du leser. Da blir du en kristen.

Ved å heise rent flagg

Det som gjør at så mange hundrede og tusener ikke kommer inn i Guds rike, ikke blir kristne, det er at de avstår fra å bekjenne Jesu Kristi navn for menneskene. De er slike «Nikodemuser» som kommer til Jesus midt på natten, når ingen ser eller hører dem, men som ikke tør når noen ser eller hører det. (Johannes 3, 1-2)

De redde og feige skal være utenfor, og dele skjebne med alle slags ugudelige og vanhellige. (Åpenbaringen 21,8) «Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.» Matteus 10,32-33. «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» Romerne 10,10.

Det er altså ikke snakk om at det kan bli frelse, før man bekjenner Jesus Kristus med sin munn! Dersom du tror med hjertet og bekjenner med din munn, da er du blitt en kristen. Akkurat her sitter den store mengde fast. De har det for seg selv, sier de. Men det er egentlig ikke sant; for de har det slett ikke.

De ber i det skjulte, sier de, og det har jo Jesus selv anbefalt. Gransker man det nøyere, så viser det seg dessverre at heller ikke dette er sant. Hvordan kan man vite det? Jo, så utmerket! La oss bare lese Jesu ord: «Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.» Matteus 6,6.

Altså, når det ikke skjer noen forandring i det åpenbare, så har du ikke i sannhet bedt i det skjulte! Så den går ikke, min kjære venn.

Når du nå går inn på ditt rom, låser din dør, og ber om stor frimodighet til å bekjenne Jesu navn for menneskene, som Bibelen tydelig påbyr, og Gud så lønner deg i det åpenbare – hvordan går det da? Da blir «Nikodemus» en kristen i ånd og sannhet. Gjør da sånn, kjære venn!

Ved hel utskillelse

Man kan ikke kjempe på begge sider av fronten samtidig; man kan ikke være både for og imot. Velg i dag hvem du vil tjene! Du blir kristen den dag du bevisst tar helt avstand fra alt som du vet er synd, og fra alle som holder fast ved synden – så du lar dem tydelig forstå at du har gått ut fra dem, at du ikke lenger er en av dem.

Uten unntakelse, uten å skåne, må dette gjennomføres. Ikke de fineste og ømmeste slektsbånd kan i den minste grad endre dette. Guds ord om dette er tindrende klare og meget sterke. … «Hva samfunn har lys med mørke? … Eller hva samfunn har en troende med en vantro? … Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.» 2. Korinter 6,14-17.

Vi skal selvfølgelig bli på vår post i det jordiske, i ekteskapet og i vårt jordiske arbeid osv. (med unntak hvis vår jobb er direkte ugudelig); men i vår ånd skal vi være utskilt fra dem, likesom vi i vårt arbeid kun gjør det som er rett og rent i Guds øyne.

Si slekt og venner farvel, eller kanskje bedre sagt adjø («adjø» betyr: «til Gud»!), og ønsk dem velkommen etter! Så gjør du godt både mot deg selv og mot dem.

Utdrag av heftet «Å være kristen», publisert av Skjulte Skatters Forlag i 1936.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag