Hvordan du kan tale Guds ord med frimodighet

«Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære.» 2 Timoteus 4,2. «Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet…»  Apostlenes gjerninger 4,29.

Gud vil at hans tjenere gjør og taler hans ord med all troens frimodighet. Vi skal oppmuntre og formane hverandre, for å bygge hverandre opp i vår tro. Men det er ofte et mangfold av tanker som kan hindre oss fra å gjøre det.

Kanskje du ikke er en pastor, prest eller apostel. Kanskje tror du at du er for ung, eller at du mangler evnen til å artikulere ting riktig. Det er lett å begynne å tvile på at du har noe å gi til andre.

En tjeners sinn

Jeremia, en profet i Det gamle testamente, tenkte også slik. Han sa til Gud at han ikke kunne tale; han mente at han var altfor ung for Gud å kunne bruke ham. Men Herren sa til ham:  «Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren.»  Jeremia 1,7-8.

Gud holder seg ikke til vanlige standarder når han finner sine tjenere. Du trenger ikke å være en bestemt alder, høyde eller størrelse. Det er heller ikke nødvendig for deg å være født i en bestemt familie, eller å tjene et visst beløp hvert år. Det viktigste er at du har lyst til å gjøre Guds vilje og at du er rask til å gjøre det han taler til hjertet.

Vår dugelighet er av Gud

I Johannes 8,12 sier Jesus“«Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Når vi følger Kristus på ydmykhetens vei er det klart at vi faktisk får livets lys! Dette er ikke noe fra oss selv, eller noe som kommer fra vårt eget intellekt eller personlige evner. Nei, det er noe som kommer fra Gud selv. «Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt …»  2. Korinter 3:5-6.

I Jesaja 41,10, sier Herren: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»  Når vi har tro på Gud og vår dugelighet er av ham, så kan vi ha stor frimodighet i livets forhold å gjøre og tale det som han virker i våre hjerter. Det spiller ingen rolle hvor svak og hjelpeløs vi føler oss; Gud selv har lovet at han skal styrke oss til å fullføre hans vilje.

Ordet vi vitner

Det står skrevet i Åpenbaringen 12,11 at de hellige beseiret Satan «i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet.» Som kristne må vi følge Kristus i sannhet, og holde Guds ord med hele våre hjerter. (Johannes 14,23) Hvis vi gjør dette, har vi makt og myndighet i vårt vitnesbyrd. Da kan vi snakke om Guds ord med stor frimodighet, da vi personlig har opplevd Guds arbeid i våre liv. Satan, som også er kjent som «våre brødres anklager», vil ikke noe mer enn å få Guds folk til å tie. Når Guds ord tales i kraft og frimodighet er Satan maktesløs. Derfor prøver han å skremme oss med anklagende tanker og følelser av mindreverd og svakhet, og minner oss om våre feil. Igjen og igjen forteller han oss at vi har ingenting å gi, og at det er bedre om vi bare forblir tause.

Men, hva sier Guds ord om denne saken? Det stikk motsatte. «For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» 2. Timoteus 1,7. I stedet for å være bundet av frykt eller anklageånden, kan vi snakke og skrive om Guds ord med krafts ånd.

I frimodighet kan vi vitne om hans løfter, hans trofasthet og hva han skal gjøre og har gjort i våre liv. Virkningen av dette er at vi taler tro rett inn i våre egne hjerter og ved å gjøre det, bygges vårt håp og Guds ord blir mer og mer levende for oss! Vi vil ikke bare være i stand til å overvinne Satan, men vi vil være i stand til å oppmuntre de andre, og gi dem evige ord som styrker og bygger opp!

«For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss.» Jesaja 62,1.