Hvordan kan en kjærlig Gud sende folk til helvete?

Det kan ikke være noen tvil om at helvete finnes. Jesus nevner det flere ganger i evangeliene. (Matteus 23:33, Lukas 12,5, Matteus 16:18 for å nevne noen.) Men det kan være vanskelig å forestille seg hvordan en kjærlig og barmhjertig Gud kunne sende folk til et sted beskrevet som en «ildovn». (Matteus 13,50)

Den siste utvei

Innen rettsvesenet er fengsel ofte referert til som siste utvei. Dette er på grunn av den forskrekkende negative innvirkningen det har på alle aspekter av et menneske liv. Som regel er det slik at jo lenger en forbryter oppholder seg i fengsel, jo mindre sannsynlig er det at personen kan klare å rehabilitere seg.

Noen ganger er det det eneste alternativet; den siste utvei. Bortsett fra å være en straff, er fengsling i visse tilfeller den eneste måten å sikre seg på at vedkommende aldri vil forbryte seg igjen. Dessuten er tanken på et liv bak murene det eneste som stopper noen i samfunnet fra å begå drap eller andre forbrytelser.

En barmhjertig og langmodig Gud

Skriftene fremstiller helvete som Guds siste utvei. «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» 2. Peter 3,9.

Gud har ingen ønske om at noen skal kastes i helvete. Han har en inderlig kjærlighet for hver og en som han har plassert på jorden. Han gir mennesker så mange sjanser til å omvende seg og få tilgivelse. Gud når ut til enkeltpersoner på utallige måter, og oppfordrer dem til å bli forsonet med ham. Han sendte sin eneste Sønn til jorden for å vise oss veien, alt for at vi kunne ha alle mulige anledninger til å bli frelst. (Johannes 3,16)

Gud har ikke et ønske om at noen skal kastes i helvete. Han har en inderlig kjærlighet for hver og en som han har plassert på jorden.

Det står om Noahs dager at «menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang», men Gud sparte Noah, og dermed hele menneskehetens fremtid, etter å ha utstedt en dødsdom over alt levende. (1. Moseboks 6) Dette er et levende eksempel på hans langmodighet og barmhjertighet.

Gud er nøyaktig den samme i dag. Hans avsky og hat mot synden og skadene den forårsaker er ikke blitt mindre med tiden. Det har heller ikke hans inderlige ønske om at alle skal komme til omvendelse. Men han tvinger aldri  noen til å omvende seg. Den kjærligheten og respekten han har for vår frie vilje hindrer ham fra å gjøre det. Hver og en må ta avgjørelsen selv: Å tjene Gud istedenfor å synde.

Det hele begynner med dette: «frykt ham!» Josefs frykt for å synde mot Gud fikk ham til å se synden slik Gud gjør det, og fikk ham til å utbryte: «Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?» 1. Mosebok 39,9.

Tror du at straffen er for hard; at en Gud som ville dømme noen til helvete er for hard og umulig kan være kjærlig? Da ser du ikke synden så ond som den egentlig er. Gud kan ikke tillate noe urent å komme inn i hans rike, for at det ikke skal ødelegge det som er hellig og rent. Hvis synden skulle få adgang til himmelen, ville forbannelsen som jorden ligger under  følge med, og Gud vil ikke tillate at dette skal skje. Hans evige, uforanderlige lover står urokkelig fast, og han gjør ikke unntak.

Ikke ta feil – helvete er ikke et sted som folk bare «sendes til». Akkurat som det er en vei som fører til himmelen, er det også en vei som fører til helvete – og den har mange skilt. Det er en bane som noen bestemmer seg for å ta, en retning de har begynt å følge, og et kurs de har satt, lenge før de kommer dit. Når man bevisst velger å leve i strid med Guds lover, og avviser hans tilskyndelser til omvendelse, velger en selv hva utfallet av sitt liv skal bli.

Gud, den rettferdige dommer

«For han kommer! Ja, han kommer for å dømme jorderike. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene med trofasthet.» Salme 96,13.

Selv folk som aldri har hørt om Gud vil dømmes av ham en dag. Disse menneskene vil bli dømt etter sin samvittighet, den intuitive følelsen av rett og galt som hvert menneske har, og hvordan de har levd i henhold til det.

Gud er rettferdig, og ingen vil bli kastet i helvete for noe de ikke forstod var galt. Men alle som handler mot sin samvittighet må en dag gjøre regnskap for det. (Romerne 2,12-16) Gud er så rettferdig at absolutt ingen vil være i stand til å stå foran ham på den dagen, og si at noe ikke var rettferdig.

Å gjøre regnskap for livet sitt

Men det er ikke meningen at frykten for helvete og evig fordømmelse er drivkraften bak alle våre avgjørelser. I stedet bør Guds langmodighet, barmhjertighet og kjærlighet mot oss inspirere oss til å elske ham igjen. I så stor grad at vi frykter å synde mot ham. Stopp litt opp og spør deg selv: «Hvilken vei er jeg på? Hvilke tanker holder jeg fast på i mitt hjerte, og hva vil de føre til hvis jeg ikke tar et oppgjør med dem?»

Du vil ha en evighet å tenke på utfallet av valgene du gjør nå, så ikke unngå sannheten om konsekvensene av å synde mot Gud. Når vår tid på jorden er over, vil alle bli pålagt å gjøre regnskap for den rettferdige Dommer. På denne dagen står du der, ikke sammen med venner, familie eller kolleger, men alene – bare Gud og deg. Da har du verken tid eller mulighet til å løpe tilbake og ordne opp i saker og ting.  I dag har du begge deler.

Guds langmodighet, barmhjertighet og kjærlighet mot oss bør inspirere oss til å elske ham igjen. I så stor grad at vi frykter å synde mot ham.

Dette er øyeblikket for å begynne på den rette vei, en vei uten uroen og rastløsheten som kommer av et liv som ikke er klar for evaluering. Alle de som velger å adlyde Guds velsignede lover opplever hvor god han er! De lever et utrolig rikt liv, fullt av fred og lykke. Overalt slike folk går, sprer de glede og solskinn – uavhengig av tilstanden av deres økonomi, helse eller andre personlige forhold. Ved å leve i harmoni med Guds bud, bringer de faktisk en smak av himmelen til sine omgivelser. Dette er Guds hensikt med våre liv.