Hvordan kan jeg takle skyldfølelse som kristen?

Skyldfølelse kommer av en dårlig samvittighet. Samvittigheten min forteller meg hva som er riktig og hva som er galt, og jeg må aldri gå imot dette. Hvis jeg likevel har gjort det må jeg be Gud om tilgivelse, tro på at han har tilgitt meg, og ikke synde igjen.

Jeg må også passe på at samvittigheten min følger Guds ord, slik at det ikke unødig dømmer meg, men at jeg blir stadig mer innstilt på hva som er Guds vilje i mitt liv.

Hva er samvittighet?

Alle har en medfødt sans for hva som er rett og galt. En «indre stemme» som overveier alle tanker, ord og gjerninger. Denne «indre stemmen» er vår samvittighet, som forteller oss hva som er moralsk riktig eller galt.

Men samvittigheten er ikke noe uforandelig. Den formes og utvikles av omgivelser, opplevelser og forståelse. Derfor har alle mennesker ulik samvittighet, og den kan ikke brukes som noe «endelig svar».

En ren samvittighet

Det å ha en ren samvittighet er et minstekrav for å ha fred med Gud. Jeg må aldri, under noen omstendigheter, gå imot min samvittighet, da dette er det samme som å synde med vilje. En ren samvittighet betyr at jeg lever i tråd med det lyset jeg har fått, den forståelsen jeg har.

Hvis jeg bevisst gjør synd må jeg be Gud, og mennesker hvis det er nødvendig, om tilgivelse. Jeg må få forholdene i orden før jeg kan få noe fremgang i mitt åndelige liv.

En skrøpelig samvittighet

Som kristen kan jeg fortsette å føle skyld, til tross for at jeg har mottat tilgivelse for synden. Fristeren fortsetter å anklage meg for ting jeg har gjort i fortiden. Da må jeg stå imot, fast i troen, for Jesus har vasket vekk min skyld. Jeg må vende meg bort fra synden for å kunne bli helt fri fra skyldfølelse.

Jeg kan føle skyld i mitt Kristenliv på grunn av en overfølsom, skrøpelig samvittighet som anklager meg for alt mulig som ikke angår Gud. Jeg kan bekymre meg for ytre ting som jeg kan mene det ene og det andre om, uten å se Guds vilje i det hele. Jeg kan også føle skyld på grunn av andres meninger om noe jeg sa eller gjorde. Anklageren benytter alle muligheter han kan til å gjøre meg fortvilet, og fylle meg med anklager mot andre.

Hvis min vilje er å tjene Gud, hjelper han meg, og han leder samvittigheten min i riktig retning. Guds ord sier klart hva hans vilje er, og vi kan be om Den Hellige Ånd til å lede oss og hjelpe oss til å få en klarere forståelse.

En skadet samvittighet

Hvis jeg blir kald og hard på ett eller flere områder i livet mitt, og med vilje går imot min samvittighet gang på gang, kan jeg ende opp med en skadet samvittighet. Ved gjentatt ulydighet blir samvittigheten «skrudd av», med det resultatet at jeg kan gjøre det jeg vet er galt, uten å kjenne skyldfølelse. Dette er selvfølgelig en veldig farlig tilstand å være i.

Hvis jeg helhjertet omvender meg og begynner å tjene Gud og gjøre hans vilje, vil disse områdene bli åpenbart for meg. Da må jeg ta opp kampen imot synden og få sakene mine i orden. Det er skrevet at jeg må høste det jeg sår, og denne høsten kan bli smertefull og tung å bære, men ved lydighet og utholdenhet kan jeg bli leget.

Min frelse og samvittighet i utvikling

Paulus skrev at han visste ikke om noe galt han hadde gjort, men dette frikjente ham ikke. (1 Kor 4,4.) Han hadde en ren samvittighet, men han visste at det var områder i livet hans som ikke var helt i lyset. Han visste at det kreves mer enn en ren samvittighet for å bli fullstendig frelst.

Om jeg vil gjøre Guds vilje, vil Den Hellige Ånd belyse områder i livet mitt hvor samvittigheten ikke reagerer. Ånden vil vise meg synden som bor i kjødet mitt, og dette er et mye større område enn kun synlig synd. Hvis jeg adlyder og lar meg lede av Ånden, vil samvittigheten min utvikle seg og til slutt dekke et større område.