Hvordan kan vi regne oss som døde for synden?

«La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.» Romerne 6,12.

Synden (eller lysten) ligger skjult i legemet. Den oppflammes under fristelser, men skal ikke herske. Så snart lysten melder seg skal vi akte oss som døde for synden. (Romerne 6,11.) På denne måte kan man alltid leve et seirende liv. Enhver fristes når han dras og lokkes av sin egen lyst. (Jakob 1,14.) Men det å fristes er ingen synd; for Peter sier: «Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, nødvendigvis har sorg i mange slags prøvelser [fristelser]. Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Peter 1,6-7.

«Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.» Matteus 5,28. Legg merke til «for å begjære henne». Loven har sagt: Du skal ikke begjære (2. Mosebok 20,17); men denne mann så på en kvinne for å begjære. Han samtykket til lysten i lemmene i stedet for å akte seg som død for denne lyst. Han tjente syndens lov med sitt sinn, og nettopp derfor ble det hor i hjertet. Apostelen Paulus sier, at han tjener Guds lov med sitt sinn. (Romerne 7,25.)

Jakob spør: «Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?» Jakob 4,1. Når lystene i lemmene kan føre krig, så det til og med er splid og strid innen forsamlingene, da er det fordi man ikke anser seg som død for disse lyster. Man må møte synden med motstand på dens aller første stadium, og det gjør man ved å stå lysten imot. Dette maktet man ikke under loven, fordi loven først virket etter at synden var kommet til syne. Men «det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet». Romerne 8,3.

Altså gikk Guds verk i Kristus dypere enn loven, ja dette verk trengte inn i selve legemet og fordømte selve lysten (eller synden i kjødet). Derfor sier Jesus: «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.» Matteus 5,27-28. Jesus kom for å gjøre ende på djevelens gjerninger, og det gjorde han derved, at enhver fristelse som meldte seg ble beseiret i kraft av den evige Ånd som han bar i seg. På denne måte led han døden etter kjødet, og han led idet han ble fristet, men han ble til gjengjeld gjort levende etter Ånden.

Under denne gudfryktighets øvelse, når man strider troens gode strid mot lysten i lemmene, da er Jesus Kristus blitt en trofast yppersteprest, fordi han selv er prøvd og derfor kan komme oss til hjelp.

All denne kamp og all denne seier utfolder seg i det liv, som etter kjødet er korsfestet med Kristus. For ingen annen blir til ett kjød med ham i vanæren og ei heller i herligheten. Men denne hemmelighet er stor – brudgom og brud – Kristus og menigheten – ett kjød.

Denne artikkelen ble først publisert med tittelen «Stå imot lysten i legemet» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i april 1928
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag