Hvordan Satan forfører Guds folk

Satan har sans for det som hører mennesket til. Ved denne sans avpasser han lokkemidlene ettersom det passer for hver og en. Blant Guds folk ville det ikke falle i smak, om han opptrådte som en brølende løve; men når han kommer som en lysets engel med fagre smigrende ord og med smil om munnen, da skal det mye til om ikke også den troende lar seg dåre. Uansett, enten han kommer på den ene eller den annen måte, så holder han ubarmhjertig fast ved sin hensikt å føre mennesket bort i fordervelse.

Man tjener Satan ved å søke sitt eget og bryte med Guds vilje og Åndens drift.

Gud lot Israel vinne seier i Josvas dager; men da Akan tok av det bannlyste gods opptentes Herrens vrede mot Israels barn, så tre tusen mann av folket måtte ta flukten for mennene fra Ai. (Josva 7) Gud stred for Israel så lenge de var Gud lydig; men når de adlød satan led de nederlag. Satan virket ved denne anledning ved lysten.

Da Saul hadde syndet og spart kveget om hvilket han hadde Guds befaling, at det skulle drepes, sier han til Samuel: «Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, for jeg var redd folket og gjorde som de sa.» 1. Samuel 15,24. Den neste synd fulgte snart etter, idet han ville at Samuel skulle late som om ingenting var hendt og ære ham like fullt for folkets eldste og for Israel. Satan brukte folkets begjærlighet, som var så stor, at Saul, selv om han visste Guds vilje, av feighet adlød folket.

Salomo hadde fått et vist og forstandig hjerte, så hans like ikke har vært før ham, ei heller skulle oppstå etter ham. (1. Kongebok 3,12) Men Satan bedro ham: «Kong Salomo elsket mange fremmede kvinner … kvinner av de hedningefolkene som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. – Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han.» 1. Kongebok 11,1-2. Allerede i dette overskred Salomo Herrens befaling, og det neste fulgte etter. «Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, … Salomo gjorde det som ondt var i Herrens øyne.» 1. Kongebok 11,4-6. Salomo gjorde brudd på visdommens lover, og den vek fra ham; for den som gjør hva ondt er i Herrens øyne er ikke lenger vis. Han adlød sine hustruer mer enn Gud, og det ble hans fall.

Da Jesus ga sine disipler til kjenne, at han skulle gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slås i hjel og oppstå på den tredje dagen; da «tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» Matteus 16,22-23. Satan visste godt at hvis Jesus hadde spart seg selv for lidelser og død, ville han heller ikke ha kunnet oppstå. Og hadde Jesus ikke oppstått, da var vår tro forgjeves, og vi var de ynkverdigste av alle mennesker. (1. Korinter 15,19) Det hadde ikke vært Satan imot.

Satan angriper også i dag, hvor mennesket har sin svake side. Han bruker lysten i menneskets fordervede natur som våpen, ettersom han godt vet at det smaker mennesket å få tilfredsstilt sine lyster. Men skriften kaller lyst i denne retning for «å vende seg bort etter Satan». (1. Timoteus 5,15)

Gud har til hensikt å styrke vår vilje, å rense vårt sinn, å gjøre oss karakterfaste og stålsatte på alle måter, og hva mer kan et menneske ønske seg? Men vender vi oss til forfengeligheten, moten, æren, rikdommen, feigheten, bløtaktigheten osv., så vender vi oss mot Satan, som gjør oss karakterløs, feig, løgnaktig og til krypende og usle vesener.

Da vi nå vet om, at Guds folk har tilbøyeligheter både til å være på moten, til forfengelighet, feighet, ære og bløtaktighet, som alt tjener til å fjerne korset og kraften, så slutter vi igjen derav, at Satan er atskillig virksom blant Guds folk, og at det gjelder om å oppta kampen med ham, for at vi kan få seier og kraft og bli stående etter å ha overvunnet alt. (Efeserne 6,13)