Hvordan skal vi be etter Guds vilje?
Hvordan vet vi om det vi ber om er Guds vilje for oss?
«Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.» Jakob 4,3.
Hvordan bør vi be da? Hva bør vi be om? Ifølge Bibelen skal vi kunne be om hva som helst, i Jesu navn, og deretter få det. (Johannes 14,13) Men kanskje det virker som det som vi ber om enten ikke skjer, ikke skjer raskt nok, eller ikke skjer slik vi hadde håpet. Hvorfor det?
«Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss.» 1. Johannes 5.14. Hva er da Guds vilje?
Guds vilje for oss er at vi skal komme til omvendelse, og ikke gå til grunne. (2. Peter 3,9) Med andre ord, hans ønske for oss er at vi skal bli frelst fra våre synder! Det er en grunn for de situasjoner som vi befinner oss i. Selv om vår menneskelige forståelse vanligvis ikke kan forstå det, er hver situasjon en mulighet for oss til å bli frelst fra synd. Vi kan spørre oss selv: «Hvorfor måtte dette skje meg?» Men hvis vi har en slik holdning fører det bare til uro og mørke tanker. Uansett hva som skjer med oss kan vi være i ro, og også svært takknemlig, fordi vi vet at Gud skal frelse oss ved dette!
Så når vi roper ut til Gud om hjelp, er vi på jakt etter en vei ut av situasjonen, eller er vi ute etter å bli frelst? I stedet for å be, «Gud, vær så snill å ta denne situasjonen fra meg», skal det være, «Gud, vis meg hva jeg kan bli frelst fra her; hvorfor førte du meg hit!» Så kan han for eksempel vise oss vår mangel på kjærlighet til andre, utålmodighet, misunnelse, bekymring eller andre ting som er i vår natur. Motivet som styrer våre bønner bør være at Guds vilje gjennomføres, først og fremst for oss selv, og så i våre bønner for de andre.
Å be om helliggjørelse
Vi vet ikke hva som er best, men vi kan være sikre på at Gud vet det! Han er i stand til å frelse oss til det ytterste! (Hebreerne 7,25) La bønneemnene våre komme fram for Gud, (Filipperne 4,6), men vårt hovedønske skal være at hans vilje gjennomføres i våre liv. Det er akkurat slik Jesus hadde det. «Men la ikke min vilje skje, bare din.» Lukas 22,42.
Før Jesus ble korsfestet sa han: «Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. Far, herliggjør ditt navn!» Johannes 12,27-28. Det var ikke Jesu bønn om at han kunne bli frelst fra situasjonen, men at han kunne bli frelst i situasjonen. Det er også disippelsinnelaget. Uansett hva vi møter på er vårt sinnelag: «Gud, hjelp meg å bli frelst!» Og når vi ber på den måten, vet vi at han hører oss. Han vil vise oss hva vi trenger å bli frelst fra, og vise oss hva vi trenger å bli renset fra.
Vi kan for eksempel be om helbredelse, og det kan være vanskelig å forstå hvorfor det ikke alltid skjer når vi ber om det. Men kanskje Gud bruker denne situasjonen til å vise oss bekymring, vantro, eller for å avsløre andre synder i vårt kjød. Ikke alle blir helbredet, men alle kan bli frelst! Og i denne prosessen har vi trøsten av å vite at han aldri vil gi oss mer enn vi kan bære. (1. Korinter 10,13)
Når vi forstår hva Guds vilje for oss er, tror vi ikke at vi er her for «det gode liv», eller til og med et komfortabelt liv. Vi er her for å bli frelst! Når vi har det slik, så bønnhører han oss – det kan vi være sikre på!
Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.