Hvordan vet jeg at Gud elsker meg?

Vi får stadig høre at «Gud elsker deg.» Gud er kjærlighet. Alt det kan høres veldig teoretisk ut, spesielt når det er vanskelig. Hvor er hans kjærlighet da?

I de øyeblikkene når livet blir overveldende, når du sitter alene med hodet i hendene og tenker for deg selv, hvor er Gud nå? Tårene renner nedover kinnene dine. Du har nettopp mistet jobben din. Du har nettopp mistet en venn. Du har hatt en veldig tøff dag. Kanskje du har hatt en lang periode med «uflaks». Kanskje noen har gjort noe for å såre deg. Kanskje du er så lei av den du er, og tror at du ikke er verdig hans kjærlighet. Det kan være så mange grunner som får deg til å tvile på Guds kjærlighet, og til å lure på om han har omsorg for deg i det hele tatt.

Gud kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv

Når slike tanker reiser seg og truer med å overmanne deg, er Guds ord den aller beste resepten. I den visdommen som står skrevet der er det rikelig bevis på at Gud elsker deg. Kong David skrev:

«Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.» (Salme 139,1-4).

Dette er den Gud som du har. En som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Han vet om alle situasjoner i livet ditt. Han har aldri forlatt noen. Han holder hver av sine dyrebare skapninger i sin hule hånd. (Jesaja 49,15-16)

«Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.» (Salme 139,13-14)

«Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!» (Salme 139,17)

Jesus forteller oss at ikke en spurv faller til jorden utenom Faderens vilje. (Matteus 10,29-31) Hvor mye mer ser han da etter og nøye følger dem som han har skapt i sitt bilde? (1. Mosebok 1,27)

Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg

Når vi kommer inn i disse vanskelige tider i våre liv er det ikke fordi Gud ikke tar vare på oss; det er ikke fordi han har forlatt oss. Gud har nøye planlagt livet til hver eneste en av oss, ned til hver minste detalj. Hans plan for oss er til vår frelse. Å gjøre oss avhengige av ham, og ikke våre egne menneskelige evner. Og når vi kommer inn i disse tider, overlater han oss ikke til oss selv.

Da vil du oppdage at Herren vil være med deg, akkurat som han var med Josva for så mange år siden.

«Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg. Vær frimodig og sterk!» (Josva 1,5-6)

Dette betyr ikke at de vanskelige tider bare forsvinner. Det betyr at du vil finne styrke, mot og nåde til å komme deg gjennom disse tider. Gud er med deg, og ypperstepresten din, som har så mye medlidenhet, ber for deg hvert steg på veien. (Hebreerne 7,25) Da vil du komme gjennom prøvelser som edelt gull som har blitt prøvd av ilden, der sluttresultatet er din sjels frelse. Så høyt elsker Gud oss. Han har planlagt hvert øyeblikk til vår frelse. Og han vil aldri gi deg mer enn du kan bære. (1. Korinter 10,13)

En Gud med medfølelse

Gud kjenner oss, og han har medfølelse med vår svakhet. Han er ikke en hard, urettferdig Gud. Han er rettferdig, og har inderlig medfølelse med oss. Han er vår største støttespiller; ingen ønsker at det skal lykkes for oss mer enn han. Tro på det. Tro på de fantastisk oppløftende ordene han talte ved profeten Jeremia.

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.» (Jeremiah 29,11-13).

Han er med deg hvert øyeblikk av hver dag, og elsker deg mer enn du kan fatte. (Romerne 8,38-39)