Derfor er enfoldig troskap viktig

Det gode og det onde

Midt i Edens have hadde Gud plantet to spesielle trær: Livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. Gud hadde sagt til Adam og Eva at de ikke skulle ete av det sistnevnte tre, men de kunne spise alt de ønsket av livets tre, for i Paradiset skulle bare livet og det gode herske. Likeså i menigheten: «Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde.» Romerne 16,19.

Vi skal ikke overvinnes av det onde

Gud kjenner det gode og det onde uten at det onde kan utøve makt over ham. Slik fungerer guddommelig natur. (1. Mosebok 3,22) Men som naturlige mennesker er vi så svake at vi lett blir overvunnet av det onde. Gud vil bevare oss fra det onde fordi han elsker oss ualminnelig høyt. Den eneste mulighet for Adam og Eva til å bli bevart fra det onde i Edens have, var lydighet mot Guds bud, og ikke ete av treet til kunnskap om godt og ondt. Ikke å bli overvunnet av det onde er også Guds vilje for oss i dag. Ikke bare å få tilgivelse, nei, hans vilje for oss er full seier over det onde.

Dette vet også Satan, derfor forførte han Eva til likevel å ete av kunnskapstreet med det løgnaktige løfte at hun skulle bli lik Gud og ikke dø, fordi Gud dør heller ikke selv om han kjenner godt og ondt. (1. Mosebok 3,4-5) Hvilken listig, glup og religiøs forførelse han da brukte. Satan forførte Eva og fremstilte overtredelsen av Guds ord for henne som noe godt, noe tiltrekkende og noe som skulle gjøre henne fornuftig. Er det annerledes i dag?

Påvirket av ham ble Eva kastet og drevet om ved hans spill og kløkt i villfarelsens kunster. Hennes tanker ble forvirret og kom langt bort fra Guds vilje, enfoldig å lyde Guds bud: Ikke ete av det ene tre. Under en slik forvirring ble forskjellen mellom godt og ondt både vag og utydelig. Også Eva opplevde det. Hun falt i overtredelse og mistet Paradiset. (Efeserne 4,14; Galaterne 5,10; 1. Timoteus 2,14)

Enfoldig troskap mot Kristus

«Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.» 2. Korinter 11,3. Det er denne enfoldige troskap mot Kristus, som bevarer våre tanker overfor all religiøs forførelse og forvirring i våre dager. «Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.» Johannes 14,15. Dette er himmelsk enfold. Til tross for begeistringen de hadde i begynnelsen for Paulus og hans forkynnelse, lot til og med galaterne seg forføre, og de mistet veien. Såkalt «store apostler» hadde innbilt galaterne at det ikke var nødvendig å være korsfestet med Kristus hver dag. Nei, de kunne bli forløst uten det, på en mye lettere måte. Det skulle være helt i orden med dem hvis de bare lot seg omskjære legemlig, ble de falskelig forkynt den gangen. (Galaterne 5,10; 2. Korinter 11,5)

Den nåværende variant er, at det skal være helt i orden med oss når vi bare tror at Jesus én gang for alle har fullbrakt alt i vårt sted. Således er vårt verk, arbeid og våre gjerninger ikke lenger viktig. «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!» Galaterne 3,1.

For Paulus var Jesus ikke bare den korsfestede på Golgata. Nei, han var også hans og vår korsfestede forløper som i omtrent trettitre år tok opp sitt kors hver dag. De som følger ham, gjør det samme. «Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Lukas 9,23.

Det var Guds Ånd som underviste Jesus i å gjøre det og Ånden i dag driver oss til det samme og lærer oss å gjøre det med glede. Akkurat dette gjør oss begeistret, gjør troen vår levende og hjelper oss i fristelsen til å gjøre det gode, og til å bli forvandlet til Sønnens bilde. Gjerningene må ikke mangle hos oss, for da taper vi Guds kraft og selve sjelens frelse. En slik mangel munner ut i religiøsitet, gudfryktighets skinn og et liv uten seier. Satan arbeider utspekulert. «Stå ham imot, faste i troen!» 1. Peter 5,9 Det er himmelsk enfold! Kristi brud må våke over sitt tankeliv, at det for enhver pris skal være rent og jomfruelig, slik at Kristus blir vår største kjærlighet og vi ikke lyder en annen ånd, eller et annet evangelium, som vi ikke før har mottatt. (Jakob 2,14.17; 1. Korinter 1,17-18; 2. Timoteus 3,5: 2. Korinter 11,2.4)

Artikkelen ble først publisert med tittelen «Himmelsk enfold» i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i juni 2010.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag