Hvorfor du alltid kan glede deg i prøvelser

Det mennesket jeg er født som er ikke dannet for en gjerning i himmelens rike. Jeg har langt i fra guddommelig natur. Men det er nettopp derfor jeg kan glede meg når det kommer prøvelser i livet mitt – fordi da kan jeg få det!

Det dårlige stoffet som bor i meg må jeg først se for å kunne gjøre noe med det. Det er akkurat derfor jeg kommer i prøvelse: Gud bruker prøvelsen til å vise meg hva jeg trenger å rense ut. Det er på denne måten jeg kan bli helliggjort – lik Jesus Kristus.

Prøvelser kommer i alle former og fasonger, og er forskjellig for hver person. Gud kjenner meg og vet akkurat hva jeg trenger. Derfor, når jeg kommer i en vanskelig situasjon, liten eller stor, så kan jeg «akte det for bare glede». (Jakob 1,2-4; 1. Peter 1,6-7) Jeg trenger dette! Den menneskelige reaksjonen er ofte helt motsatt, men jeg er jo kalt til bli dannet for himlenes rike. Da må jeg heller lytte til hva Guds vilje er for meg akkurat nå – hva vil han vise meg i denne situasjonen? Hva er det jeg trenger å renses fra?

Prøvelsen er ikke til for å gjøre livet vanskelig og trist for meg. Gud gir meg skreddersydde situasjoner for at jeg skal se synden som bor i meg – slik at jeg kan erkjenne sannheten og bli lykkelig og fri.

Prøvelsen får frem hvordan jeg er etter naturen, og jeg får for eksempel se at jeg har krav til andre, eller at jeg er utakknemlig eller utålmodig. Men det at jeg i det hele tatt kan se min egen natur er Guds store nåde. Det er lys fra himmelen som gjør at dette blir så klart for meg. Slik kan jeg akkurat i denne situasjonen få del i guddommelig natur.

Derfor står det: «Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.» Jakob 1, 2.

Når jeg ser det som en verdifull mulighet til å bli helliggjort, så blir prøvelsene uunnværlige situasjoner for meg. Noe jeg ikke ville vært foruten! Da gleder jeg meg midt i selve prøvelsen, selv om det på menneskelig vis kan være tøft, fordi jeg har et høyere mål for øye.

Hva gjør jeg når ilden kommer?

«Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart.» 1. Peter 4,12-13.

Peter oppmuntrer her til å glede seg i lidelser, fordi det fører til at Jesu liv kan komme frem fra meg. Dette er det overordnede målet for alt som skjer meg – at jeg skal bli helliggjort, slik at jeg en dag kan stå foran Gud uten flekk og lyte. For at dette skal skje er det helt nødvendig at det kommer en «ild» over livet mitt, og da gjelder det å stå urokkelig! Ikke ønske seg ut av forholdene, men heller be Gud om hjelp til å ta dem riktig og få mest mulig ut av forholdene. Ilden renser gullet fra alt urent. (1. Peter 1,7)

Hva er bedre enn å få tak i guddommelig natur? De som står trofast i prøvelsen opplever dette, og gleder seg og kan takke for alt som de møter i livet. De opplever at alt tjener til det beste. Hver prøvelse blir en mulighet for å komme videre på veien, å utvikle seg videre ved å gjennomføre Guds vilje.

«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Romerne 8,28.