Hvorfor en evighet i himmelen er det eneste alternativet for meg

«Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene.» 1. Tessalonikerne 4,17-18.

For alltid. Det er veldig lang tid. Det slutter aldri. Noen ganger har jeg sittet og tenkt, og prøvd å forstå evighetsbegrepet, men har måttet slutte fordi det ikke kan forstås med et sinn som bare forstår tid, målt i minutter og sekunder. Men selv med våre enkle sinn er det ikke vanskelig å forstå at et liv, selv for en som lever i over 100 år, ikke kan sammenlignes med evigheten. Likevel kan vi si at vårt liv her på jorden er en reise mot det faktiske stedet hvor vi skal tilbringe vår evighet.

Men hva er himmelen, og hvorfor vil jeg sørge for at jeg tilbringer evigheten der?

Et sted hvor Guds natur råder

Jeg husker da jeg var barn, spurte foreldrene mine meg hva jeg gjerne ville gjøre i himmelen. Fantasien min var ubegrenset da jeg tenkte på alt jeg kunne se og oppleve der. I himmelen kunne alle mine barndomsdrømmer realiseres. Blant mange andre ting, ville jeg kunne fly, ri på delfiner og aldri trenge å sove!

Nå, som voksen, er evigheten mye mer enn det. Det blir et sted hvor vi ikke trenger å ta avskjed fra eller blir adskilt fra dem vi elsker. Et sted hvor vi blir gjenforenet med trofaste venner som har gått bort. (1. Tessaloniker 4,16-17) Ingen smerte eller sykdom finnes der – verken fysisk eller psykisk. Alle barn blir behandlet bra – med nok å spise, og omfattet av kjærlighet. Det vil være et sted der det er enhet – hvor ingen lever for seg selv eller sine egnen interesser, men for de andres beste. Et sted uten kalde ord, hevn, bitterhet, men heller varme og kjærlighet til de minste detaljer og mot hver enkelt person. (Jesaja 65,17-25; Åpenbaringen 21,4)

Gud selv skal herske i evigheten og alle ting skjer i hans Ånd. Himmelen skal være fylt av hans egenskaper, som er det stikk motsatte av tilbøyelighetene i menneskets natur. Han kan ikke fristes av ondskap – han kan ikke være bekymret, misunnelig og gjerrig. (Jakob 1,13) Han kan ikke bære nag eller bli fornærmet. Han lar sin sol skinne på rettferdige og urettferdige. (Matteus 5,45) Han er villig til å tilgi de mest forferdelige syndere og kaste alle minner om det i glemselens hav. (Mika 7,19) Han kan ikke bli irritert eller forarget. Gud er kjærlighet (1. Johannes 4,8.16), noe som betyr at han er selve essensen av alle kriteriene beskrevet i 1. Korinter 13. Utrolig nok får de som bor i himmelen med ham, lov til å ta del i denne samme guddommelige natur! (2. Peter 1,2-4) Og det er et løfte – ikke bare for en fjern fremtid, men et løfte som allerede finner sted i dette livet på jorden!

Sørge for at jeg passer inn i himmelen

Alle forstår at når man planlegger å emigrere til et annet land, så innebærer det mye forberedelse. Å lære kulturen, studere språket, passe på at pass og visum er i orden, for å nevne noen ting. Tenk hvor mye viktigere det er å forberede seg til evigheten! Å gå fra utgangspunktet – egoistisk, bekymret, bundet av mennesker og hva de tror, lett irritert og fornærmet, sta, rask til å uttale seg, rask til å dømme, til å bli en som får del i guddommelig natur – en som kan være i konstant hvile, fri fra mennesker, rask til å lytte, i stand til å gjengjelde den kaldeste behandlingen med absolutt godhet – krever intensiv trening. Vår daglige forberedelse gjør at denne naturen blir mer og mer vår egen mens vi er her på jorden. Himmelens egenskaper skal gradvis vokse i oss gjennom denne opplæringen, slik at vi passer inn i himmelen og inn i den Ånd som råder i himmelen.

Hvorfor det er ingen sorg i evigheten

«Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.» 1. Korinter 15,19.

Her gjør Paulus det klart at det vi har å se frem til i evigheten er så herlig, at alle forhåpninger og drømmer vi kan ha på jorden ikke kan begynne å sammenlignes med det.

Når man åpner avisen er det klart at verden er full av fortvilelse. Barn og kvinner som mishandles og lever i konstant frykt, uskyldige sivile akkurat som oss som blir drept eller revet fra sin familie, folk som kjenner utenkelig fattigdom og bunnløs sorg, krigsherjede land med uendelig tragedie. I århundrer har verdens ledere forsøkt å løse disse problemene, men resultatet er bare at mer krig og vold har oppstått. Dette begynner ikke engang å inkludere millioner av situasjoner som skjer daglig, som aldri skrives om i noen avis eller nettside. Krangling i ekteskap, vrede mot barn, sjalusi og misunnelse når andre har mer eller bli hedret, mistenksomme tanker, utålmodighet, bekymring, krav til andre, klage, motløshet, latskap, sinne, å bli fornærmet, baktalelse, sårende kommentarer, harde ord, hevn, misunnelse, urenhet både i tanker og gjerninger, er en del av nesten alles daglige liv og medfører uenighet, sorg og smerte hvor de finnes. (Romerne 8,19-22) Men i evigheten skal fred, ekte kjærlighet og enhet herske, ikke bare mellom land, men mellom hver eneste person, fordi de som deler den evigheten har lært visdommen i å skape fred ved å gi opp sin sterke vilje og meninger for å gjøre Guds vilje.

Hvorfor jeg kan glede meg i mine prøvelser

«Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast …» Hebreerne 6,19.

Dette håpet som vi har om å se Jesus ansikt til ansikt, å rykkes opp når han kommer tilbake og å tilbringe en evighet i himmelen, blir vårt anker. Det gjør oss urokkelige, og vi veltes ikke når livet medfører prøvelser. Jakob formaner oss faktisk til å akte det «for bare glede» når vi går inn i våre prøvelser. (Jakob 1,2-3) Hvordan er det mulig? Det er fordi vi vet at dette er forberedelsen vi trenger for å kunne komme inn i en evighet i himmelen, som er vårt mål. Dette er hvor vi kan flykte fra fordervelsen i verden som kommer av våre egne lyster, og lære å reagere på en måte som er velbehagelig for Gud. Dette er en mulighet til å bli delaktig i enda mer guddommelig natur, naturen som tilhører evigheten i himmelen! Da er det ingen frykt for døden, fordi vi har forberedt oss hele livet for det som kommer etter. Ikke bare det, men ved å være trofaste, blir disse evighetsegenskapene mer og mer våre egne mens vi er her på jorden! For en lys fremtid å se frem til!

Å tilbringe evigheten på noe annet sted enn i himmelen er ikke et alternativ for meg. Dette er det eneste målet jeg vil beholde foran meg i enhver beslutning og enhver situasjon som livet fører på min vei, om de er store eller små. Da er jeg forberedt på himmelen og passer helt perfekt inn der.