En oppmuntring til å jage etter rettferdighet

Å jage etter rettferdighet er livets vei; for «rettferdighet frir fra døden». Salomos Ordspråk 10,2.

Det første skritt til liv er at vi, ved troen på forsoningen, blir tilregnet rettferdighet uten å ha en eneste rettferdig gjerning. (Romerne 4,3-6)

Jag etter rettferdighet

Dernest er det meningen vi skal begynne å få del i personlig rettferdighet, i livsens rettferdighet, i guddommelig natur som også er rettferdig natur. Skal dette skje, må det gamle menneske korsfestes og dø; for det er og blir urettferdig og uforbederlig. Men om det ikke kan forbedres, så spiller ikke det noen rolle; for det kan – ved tro – korsfestes og dø, eller avlegges som Bibelen også uttrykker det. (Efeserne 4,22-24; Kolosserne 3,9)

Da først kan vi – i kraft av det nye menneske som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet – gjøre rettferdighet. (Efeserne 4,22-24)

Ethvert skritt på livets vei er et skritt i rettferdighet. Fremgang på veien er ensbetydende med fremgang i – vekst i – rettferdighet. Derfor står det skrevet: «Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!» 2. Timoteus 2,19.  «Når dere vet at han er rettferdig, så skjønner dere også at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.» 1. Johannes 2,29. «Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud.» 1. Johannes 3,10. Og: «Jag etter rettferdighet!» 2. Timoteus 2,22. Alt dette kan jo nødvendigvis ikke bety annet enn personlig rettferdighet, i gjerning.

Etterhvert som vårt urettferdige selvliv hengis i døden, tiltar det rettferdige Gudsliv i oss. For hver tilvekst i rettferdighet, må det være en tilsvarende tilbakegang i urettferdighet. For hvert nytt livsens lys oppdager vi ny urettferdighet i tanke, ord, og handling, og, ved tro, får vi da en tilsvarende tilvekst i rettferdighet. Vi gjør et skritt videre på rettferdighetens vei, som i sannhet er livets vei. «Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer.» Salomos Ordspråk 21,3.

Sann rettferdighet

Det er nok ikke bare å betale regninger, å levere tilbake hva man har stjålet eller lånt, å føre opp alt det man har tjent i selvangivelsen osv., som sorterer inn under det som kalles rettferdighet. Å jage etter rettferdighet betyr å gå en ekstra mil; å gi opp sine egne ønsker og krav slik at man kan gjøre godt og andre kan velsignes. Det betyr å gjøre det mot andre som man vil andre skal gjøre mot seg, når man selv har krefter og evner og anledning til efter Guds vilje å tjene flere penger enn man selv trenger, da å dele med fattige, syke og svake som har mindre kraft og evne. (Efeserne 4,28; Salme 112,9) For, «Hva har vel du som du ikke har fått?» 1. Korinter 4,7.

Det er et helt osean av rettferdighet i Gud, rettferdighet i alle mulige retninger og grader! La oss derfor lyde formaningen: «Jag etter rettferdighet!»

«Den rettferdige spirer som palmen. Som en seder på Libanon vokser han.» Salme 92,13-16.

Dette er en redigert versjon av kapittelet «Rettferdighets vei» fra heftet «Guds veier til himmelen», først publisert i januar 1935.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag