Hvorfor Gud må være en nidkjær gud

Da Gud skulle sette navn på seg selv brukte han ved en anledning «Nidkjærhet». Dette betegner noe av Guds vesen. «Du skal ikke tilbe noen fremmed gud, for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.» 2. Mosebok 34,14.

Gud blåste livets ånd inn i det første menneske. «Gud Herren formet mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.» 1. Mosebok 2,7. Denne ånd blåser han inn i hvert menneske. Gud trakter – attrår – denne ånd som er i oss med nidkjærhet. «Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?» Jakob 4,5.

Kamp om vår ånd

Gud ønsker ikke at vår ånd skal oppslukes av denne verden eller denne verdens gud, som er djevelen, men Gud ønsker å få forbindelse med vår menneskeånd, slik at han kan legge ned sin gode vilje i oss. Opprettes denne gode forbindelsen vil han veilede oss til et godt og fredfullt liv.

Men denne verdens gud, djevelen, er også virksom. Han vil også ha tak i vår menneskeånd, for å påvirke oss til å gjøre hans vilje. Han er kommet for å ødelegge oss, og han taler til vårt «kjød». «Kjødet»  er betegnelsen på menneskets iboende synd og jordiske begjær, som vi har arvet fra våre fedre og mødre og som stammer fra syndefallet. Her blir det kamp mellom to krefter, og i denne kampen er Gud nidkjær for vår ånd. Han ønsker også at vi skal være nidkjære, med «Guds nidkjærhet» i denne kampen.

Ulike drivkrefter

Bibelen taler også om disse to motstridene åndskreftene, «Den Hellige Ånd» mot «Antikristens ånd». I den Hellige Ånd ligger hele Guds vilje, som er det gode, velbehagelige og fullkomne, mens i Antikristens ånd ligger djevelens påvirkning til å opphøye seg selv og utelukke Gud og hans vilje. I denne kampen er Gud nidkjær for oss, og gir oss av denne nidkjærhet som en drivende kraft, en iver – for å nå det målet Gud har for oss, som er at vi skal seire over Antikristens ånd, og bli levendegjort i vår menneskeånd.

Det betyr at vår menneskeånd vendes bort fra det å være jordvendt, det vil si bare å være opptatt av egne interesser og behov og det timelige, til å bli himmelvendt, nemlig å bli forent med Guds vilje som er det gode og det fullkomne og evige.

I dette arbeidet med oss er Gud nidkjær, og han legger denne nidkjærheten ned i oss som tror på ham. Gud bruker alle de midler han har til rådighet for at dette skal lykkes, både i livets medgang og motgang. Han sender forhold på vår livsvei, som vil vise oss den synden som bor i oss, og han gir oss kraft og nidkjærhet til å seire over den synden som vil ødelegge vår glede og fred i Gud.

Guds nidkjærhet – menneskelig nidkjærhet

Det er forskjell på Guds nidkjærhet og menneskelig nidkjærhet. Guds nidkjærhet har framtid og håp i seg, mens den menneskelige nidkjærheten kun har sitt eget liv og sine egne interesser og fordeler her på jorden som drivkraft. Guds nidkjærhet driver oss inn i et nytt liv, der vi er villige til å gi vårt eget liv for å finne det livet som er i Kristus Jesus, det som har det evige liv i seg. Den nidkjærheten driver oss inn i den døden som Jesus kom med, der vi kan døde synden som bor i vårt kjød – og på den måten levendegjøres i vår menneskeånd for dette evige liv. (2. Korinter 4,6-18)  Den delen av vår menneskeånd som er levendegjort, blir vårt lys og vår glans inn i evigheten.

Gud ønsker at alle mennesker skal komme inn i denne renselsen og utviklingen ut av syndefallets favntak, og inn i et seirende liv, slik Paulus beskriver dette i Romerne 6,22: «Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt og til slutt evig liv.»

For dette arbeidet er Gud nidkjær. Han er nidkjær for vår ånd – og han gir den nødvendige nåde for at dette skal lykkes.

Klikk her for å se et intervju med forfatteren Bjørn Nilsen i Telemarksavisa.