Hvorfor jeg ikke trenger å bekymre meg for barna mine

Et nytt skoleår har begynt og min yngste gutt har begynt i barnehagen. Nå er ingen av mine barn hjemme på dagtid, og da har jeg mange blandede følelser og spørsmål som dukker opp. Hvordan skal det nye skoleåret være for guttene? Får de venner? Er de i så fall gode venner? Hvordan kan de holde seg unna dårlige påvirkninger?

Selv om det kan være naturlig at slike tanker kommer opp, betyr det ikke at jeg trenger å la dem fylle meg med bekymring. Guds ord sier det motsatte!

I Jeremia 29,11 står det: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Hvilke trøstende og håpefulle ord! De har fremtid og håp!

Så hva kan jeg gjøre for å stoppe bekymringstankene når de kommer? Jeg kan be for mine barn, og jeg vet at jeg får svar. «Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud». Salme 17,6. Og når jeg ber, ber jeg ikke «om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde». Johannes 17,15. Derfor vet jeg at, selv om jeg ikke kan være overalt sammen med guttene mine, så er Gud med dem for å veilede dem på deres vei. For en trøst og hvile det gir meg!

Jeg må være disippel

I Jakob 5,16 står det: «Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.» Hvordan kan jeg være rettferdig i Guds øyne, slik at mine bønner blir hørt og besvart? Ved å leve som en disippel. Det vil si, ved å fornekte meg selv og ta opp mitt kors hver dag. (Lukas 9,23) Med andre ord følger jeg i Jesu fotspor og arbeider med å gi opp min egen vilje og heller å velsigne de andre.

Jeg kan velsigne barna mine ved å være et godt eksempel for dem hjemme, i måten jeg tar ting på, eller i måten jeg svarer og reagerer på i en gitt situasjon. Jeg kan velsigne guttene ved å tilbringe tid med dem, ved å sørge for at de føler seg elsket og tatt vare på. Tar jeg for eksempel tid til å høre på dem når de kommer hjem fra skolen og vil fortelle meg om sine erfaringer i løpet av dagen? Er jeg villig til ofre «min» tid for å fokusere på dem? Lærer jeg dem om Guds ord, leser jeg Bibelen sammen med dem, og ber med dem? Det er mange måter og muligheter til å velsigne dem på; jeg må bare være våken og bruke sjansene jeg får!

Jeg kan leve mitt liv slik at de opplever et godt og trygt hjem. De kan se at Guds ord er levende, fordi de kan se det i meg. Det er det som vil få dem til å ville leve det samme livet selv. Noen sa en gang: «Hvis foreldrene er helhjertede disipler, blir det naturlig for barna å følge etter dem», Disse ordene har gitt meg så mye håp for meg selv og for barna! Ja, mine barn må leve i denne verden; men de kan bo her uten å bli påvirket av det. De kan heller være et lys som utstråler det som er godt og rent!

«Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» 1. Johannes 5,4.

Det er derfor ikke nødvendig å bekymre meg for barna mine, deres fremtid er håpefull og lys!