Hvorfor jeg også kan være takknemlig på dårlige dager

Emily har blitt fristet til tunge tanker mer enn en gang, akkurat som oss andre: tanker om selvmedlidenhet og misnøye med sine omstendigheter. Men hun har også funnet ut at Gud og hans ord er sant for hennes liv. Les hennes vitnesbyrd her.

Gud har gitt meg så mange ting. Jeg har en god jobb, mitt eget hus og fantastiske romkamerater. Jeg har så mange ting å være takknemlig for.

Fristet til bekymring

Men jeg bor på et sted hvor vintrene er lange, kalde og mørke.

Noen ganger veier snøen tungt på meg. Den hoper seg opp på meg sammen med strømregninger, vanskelige dager på jobben, og all slags bekymringer. Det er utrolig hvor mange ting jeg mener bør være annerledes; været skulle være varmere, jeg burde ha fått en forfremmelse på jobben, og hvorfor er jeg fortsatt singel? Det er lett å bli tynget ned, gretten og ulykkelig.

Men det er gode nyheter! Når jeg får tunge tanker om livet mitt, og når vinteren virker uendelig eller når jeg tenker at livet bør være annerledes enn det er, trenger jeg ikke å lytte til disse tankene. Jeg er først og fremst en disippel. Jeg har gitt mitt liv til Gud – hele livet. Og hva får jeg i retur? Alt. Jeg trenger ikke å bekymre deg. Jesus har sagt til oss, «Mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» Matteus 11,30. Tidligere sier han: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matteus 6,33. Når jeg søker Gud først, vil han sørge for at jeg har det jeg trenger til liv og frelse.

Dette er selvfølgelig ikke en naturlig måte å tenke på. Det er naturlig å klage, å tro at Gud kanskje tok feil, at livet mitt skulle være noe annet. Jeg må kjempe mot hva min kropp og min sjel ønsker å gjøre, og noen ganger er det veldig vanskelig. Jeg må be om og om igjen: «Gud, hjelp meg å være trofast! Hjelp meg å være takknemlig for alt!» Da må jeg gå på i tro og bare adlyde Guds bud om ikke å være bekymret for noe! (Filipperne 4,6) Hvis jeg tror at Gud bare har planer for mitt aller beste på gode dager, er det da ikke også sant på dårlige dager?

Gud vet hva jeg trenger

Jeg trenger aldri å gi etter for de mørke, depressive følelser, selvmedlidenhet, og forbigående tristhet. Så mange mennesker plages av disse tingene, men jeg trenger ikke å ha det slik. Hvorfor? Fordi jeg har et himmelskkall. Jeg tror at livet mitt ikke slutter når jeg dør, men at jeg skal leve etterpå, i himmelen. Jeg tror at livet her er et treningsområde for evigheten, at ved at jeg fornekter min syndige natur, og korsfester det som Jesus gjorde i sitt daglige liv (det daglige korset), forberedes jeg på himmelen. Hver gang jeg ved Den Hellige Ånds hjelp og kraft sier nei til disse bekymringerne og uroen, er jeg ett skritt nærmere å bli kvitt dem for alltid. Og for alt det har  jeg funnet en dyp og ekte takknemlighet i mitt hjerte for.

Det høres kanskje rart ut, men forhold jeg har opplevd som synes tungt og urettferdig har fått meg til å takke Gud, fordi jeg kan se at de virkelig er til mitt beste.

Gud vet hva jeg trenger. Jeg kan vitne om dette: Hvis du gir alt til Gud, vil han gi deg alt. Det er kanskje ikke alt du vil ha, men det vil være alt du Gud vet  hva jeg trenger. Dette livet jeg lever som en disippel gjør meg lykkeligere enn jeg kan uttrykke med ord. Det er en ekte, sann glede. Jeg er en ekte person, og dette er mitt vitnesbyrd.