Hvorfor kan jeg ikke få det som jeg vil?

Hva er egentlig «min vilje», og hvordan passer «min vilje» med å tjene Gud?

Hater du når du ikke får det som du vil? Det gjorde jeg også. Jeg var en klager; jeg klaget så snart det ikke gikk som jeg ville. Jeg ble irritert, misunnelig, og til og med sint når jeg ikke fikk min egen vilje.

«Min vilje» er en endeløs liste over hvordan jeg synes alt bør være. Det er de krav og forventninger jeg har til andre mennesker, og hva jeg synes bør skje i livets mange ulike forhold. «Min vilje» er mitt ego. «Min vilje» er mine lyster og begjæringer. «Min vilje» kommer fra min syndige menneskenatur. Bibelen omtaler denne menneskenaturen som «kjødet». I Romerne 8,8 står det: «For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag.» Jeg kan ikke behage Gud hvis jeg lever etter kjødets begjær, eller lever etter «min vilje». Sannheten er at «min vilje» rett og slett ikke passer inn i livet mitt i det hele tatt hvis jeg ønsker å tjene Gud.

Fra «min vilje» til «Guds vilje»

Guds vilje er det motsatte av «min vilje», og noe må endres drastisk hvis jeg skal begynne å gjøre ting som Gud vil, i stedet for det jeg selv vil.

Jesus sa til Nikodemus, «Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Johannes 3,3) Nikodemus visste at man ikke fysisk kan fødes om igjen, og han skjønte ikke hva det var Jesus prøvde å si. Jesus forklarte om en ny fødsel etter Ånden. Når jeg gir mitt liv til Gud, og overgir det helt, da gjenfødes jeg. Jeg tar en bevisst beslutning om å slutte å leve etter «min vilje». Jeg avlegger «det gamle mennesket» – sinnelaget til å tjene og leve etter synden i mitt kjød. (Efeserne 4,22 og Romerne 6,6)

Det betyr at jeg ikke lenger gir etter for kjødets egoistiske krav og forventninger. Da er jeg fri til å tjene Gud og finne hans vilje for mitt liv, og Gud sender meg Den Hellige Ånd til å instruere og veilede meg – for å lære meg forskjellen mellom «Guds vilje» og «min vilje», og for å gi meg kraft til å adlyde ham! (Romerne 8,11-15)

Bytte ut «min vilje» til noe av evig verdi

«Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart.» (1. Peter 4,12-13) Lidelse gir ikke mening i henhold til mine følelser og menneskelige fornuft, men det er gjennom Kristi lidelser – ved å korsfeste mine lyster og begjæringer (min vilje) – at jeg får del i en evig herlighet og glede.

«Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.» (1. Peter 5,10) «Lidelsen» er ikke at bilen min har fått motorstopp, men at jeg ikke gir etter for tilbøyelighetene i mitt kjød («min vilje»). I stedet for å klage, så seirer jeg over synden som bor i min menneskenatur og blir frigjort fra det!

Et håp som ikke kan sammenlignes

Med håp om å settes mer og mer fri, kan jeg gå fram og glede meg i alle de forhold som livet bringer. Jeg kan begynne å se på mitt daglige liv på samme måte som apostelen Paulus gjorde: «For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.» (Romerne 8,18) Denne tankegangen vil bringe en velsignelse som «min vilje» aldri kunne ha gjort!