Hvorfor sa Jesus: «Gå bort, og synd ikke mer» hvis det er umulig?

I Johannes 8,11 befaler Jesus en utro kvinne om å «Gå bort, og synd ikke mer.» Hvorfor ville han ha sagt dette hvis det var umulig å slutte å synde?

Det har vært foreslått mange ulike forklaringer, med en varierende tåpelighetsgrad. Noen sier at Jesus mente det på samme måte som når en forelder sier til barnet sitt at han skal slutte å bite neglene – med et håp om at han slutter, men uten en realistisk forventning om at det vil skje sånn uten videre. Andre er av den oppfatning at Jesus var sarkastisk, og at han ba kvinnen å gå bort og ikke synde mer fordi han ønsket å avsløre en hel del fariseere. Det virker som alle har en forklaring for dette verset, den ene mer forseggjort og usannsynlig enn den andre. Nesten ingen våger å se på verset på denne måten: hva om Jesus mente det han sa?

Hva betyr det å ikke synde mer?

Hva om «gå bort og synd ikke mer» faktisk er en befaling om å slutte å leve i synd? Er det umulig? Hva mente Jesus? Johannes skriver tross alt at vi er løgnere hvis vi sier at vi ikke har synd. (1. Johannes 1,8)

Versene i Jakob 1,14-15 gir en god beskrivelse av denne synden som vi alle har. «Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.»

Synd bor i oss alle. Det er tross alt våre egne lyster som lokker oss og frister oss. Det er også hva Johannes mener når han skriver at vi har synd. Men å ha synd i kroppen vår betyr ikke at vi må gi etter for slike fristelser. Det er først når lysten unnfanges at vi har begått synd. Det er med andre ord bare når jeg er enig med de tankene og fristelsene som kommer opp at jeg har syndet.

Så når Jesus sier: «Gå bort og synd ikke mer», forventer han ikke at denne kvinnen bare kvitter seg med sitt syndige kjød for aldri å fristes igjen. Han sier at hun skal si nei til synden som bor i henne og å sette en stopper for at lysten skal unnfanges; altså stoppe fristelsen fra å bli til synd.

Og er ikke dette det samme budet som som han også gir til oss andre?

Korsets kraft

Sier ikke Jesus selv: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg»? (Lukas 9,23) Hva ellers mente han enn at vi skal fornekte tankene og ønskene som frister og lokker oss? At vi skal ta opp vårt kors og døde disse tankene før de blir til synd? På denne måten følger vi Jesu forbilde i å bli fristet men uten synd. (Hebreerne 4,15)

Å ta opp vårt kors – det er nøkkelen. Hvis vi gjør dette – hvis vi aldri lar disse lystene bli synd – da følger vi Jesus, akkurat som han befalte. Da oppfyller vi budet om å «gå bort og synd ikke mer.»

«For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve.» Romerne 8,13

«Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.» Kolosserne 3,5

«De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» Galaterne 5,24

Det er klart at for å tilhøre Kristus, så må vi gjøre akkurat dette. «Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.» Johannes 14,15.

Er det mulig?

Når vi prøver å leve dette liv i seier over synd vil vi raskt oppdage at det er lettere sagt enn gjort. Til tross for våre gode intensjoner faller vi om og om og om igjen.

«Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.» Galaterne 5,16. Nøkkelen er å vandre i Ånden. Og å vandre i Ånden betyr å være lydig mot Ånden. Hvis vi gjør dette så er det skrevet ganske klart hva som kommer til å skje. Vi fullfører ikke kjødets lyst. Og hvis vi ikke fullfører kjødets lyst – altså, fristelsen til å synde – da har vi ikke syndet!

Det er lett å finne en rekke grunner for hvorfor det er umulig å gå bort og ikke synde mer. Man kan tenke at Jesus talte spesielt til den ene kvinnen, og spesifikt om utroskap. Man kan si at han bare sa det for å lære fariseerne en lekse og ikke engang mente det han sa. Man kan si at han mente det som en formaning om bare å gjøre vårt beste inntil det uunngåelige skjer, og vi faller.

Men faktum er at Jesus ikke sa noen av disse tingene.

Det han sa var: «Gå bort, og synd ikke mer.» Og jeg for min del er overbevist om at Jesus mente det han sa. Forestill deg et øyeblikk at Jesus visste nøyaktig hvordan ting skulle utfolde seg. Forestill deg at han visste at ordene hans skulle skrives ned og deles og forkynnes blant troende 2000 år etter hendelsen.

Forestill deg at han valgte å si, «Gå bort og synd ikke mer», fordi han mente at vi skulle gå bort og ikke synde mer. Ikke en gang. Ikke en eneste gang. Og han mente ikke bare denne ene kvinnen, i akkurat dette forholdet, men han mente oss alle. Alle hans troende.

Det er ikke meningen at Bibelen skal deles opp og forskes og forklares og tolkes. Meningen er at vi leser den og adlyder den. Hva er det som står skrevet? Det er faktisk nøyaktig hva som menes. Bibelen er Guds ord, skrevet av gudfryktige mennesker som ble inspirert av Gud. Det er ingenting der som ikke skal være der. Gud visste hva han gjorde. Jeg stoler på ham.

Gjør du?