Hvorfor stagnerer kristne vekkelser?

Be om vekkelse! Vi trenger vekkelse! Det er ganske vanlig å høre slike uttrykk i kristne forsamlinger. Mange ser behovet for at deres tro blir revitalisert og for at Den Hellige Ånd gjør et enormt arbeid i dem.

Det er ingen tvil om at åndelige vekkelser er svært viktige for kristne. De er antent av Gud selv, og brukes til å føre våre hjerter og sinn tilbake til ham. Vekkelser bringer liv og vitalitet. Guds Hellige Ånd er svært aktiv under en vekkelse, og når den tas på alvor, kan en vekkelse oppnå mye.

Vekkelser som mister sin kraft

Likevel ser vi gang på gang at de fleste religiøse vekkelser stagnerer. De begynner i kraft, men etter litt tid slukner de, virkninger er ikke lenger synlige, og det trenges enda en vekkelse.

Vi kan få et bedre bilde av dette når vi ser på en av de største religiøse vekkelser i historien, kjent som «Den store vekkelsen» («The Great Awakening»). Denne vekkelsen feide gjennom protestantiske Europa og britiske Amerika i det 18. århundre, og drev tusenvis av mennesker til å søke et personlig forhold til Gud. Hele bevegelsen varte i om lag tjue år før den døde ut. Den ble etterfulgt av «Den andre store vekkelsen» i det 19. århundre. Og så enda en i slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre, som noen historikere hevder skal betraktes som «Den tredje store vekkelsen».

Men, hvorfor er det slik? Hvis vekkelser blir antent av Gud, hvorfor stagnerer de da?

Vandrer du i Ånden?

Noe av det mest bemerkelsesverdige ved en kristen vekkelse er vel Den Hellige Ånds tilstedeværelse. Under en sann åndelig vekkelse taler Den Hellige Ånd kraftig, og arbeider for å vekke oss til handling i våre kristne liv. Den Hellige Ånds virkning under en vekkelse er vanligvis så sterk at folk er dypt rørt, både åndelig og følelsesmessig.

Dessverre kan det være en stor fare i en slik tid hvis vi tillater oss å nyte våre egne opprørte følelser uten å ta hensyn til hva Ånden faktisk sier. Paulus skriver: «De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden!» Galaterne 5,24-25. Det er ikke nok for oss bare å «leve i Ånden», og nyte følelsene og atmosfæren som en vekkelse ofte medfører. Vi trenger også å være lydige mot hva Ånden virker i våre hjerter, i hovedsak at vi korsfester vårt kjød med dets lidenskaper og lyster, som Bibelen forklarer det.

Dette betyr at vi fornekter oss selv, eller gir opp vår egen vilje, lyster og begjær, slik at Guds vilje kan skje i våre liv. Vi tar en bevisst avgjørelse om å gjøre Guds vilje i alle forhold, også når det betyr at vi ikke får det «som vi vil». Dette er å vandre i Ånden: At vi er lydige mot Guds ord og vilje i våre liv.

De tre vitnene

I 1. Johannes 5,7-8 står det: «For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer.» Hvis vi lever et kristent liv i sannhet bør vi ha Ånden, vannet og blodet som vitner. De skal vitne om det livet vi lever.

Ånden er Den Hellige Ånd, som viser seg i kraft i våre egne liv og driver oss videre mot fullkommenhet. (Johannes 16,14-16) Når vi vandrer i Ånden og adlyder hans tilskyndelser, vitner han om at våre liv er rene og oppreist, noe som gir oss åndelig autoritet. Vannet representerer renselsen som har funnet sted i oss, at urenheter vaskes bort som følge av Guds tilgivelse. (1. Johannes 1,9) Og blodet representerer offeret som har funnet sted i våre egne liv, og vitner om det faktum at vi også lider med Kristus og gir opp vår egenvilje hver dag. (2. Korinter 4,10-11)

Mange mennesker kommer til vannets vitnesbyrd, men kommer aldri til Åndens og blodets vitnesbyrd. Det er helt avgjørende at vi kommer til blodets vitnesbyrd i våre liv; at vi lever i lydighet til Gud og hans ord. Uten blodets vitnesbyrd i våre liv, uten personlig offer og lydighet, vil vekkelse snart slukne. Og uten lydighet mot Ånden kan vi aldri oppnå et vitnesbyrd fra Ånden. Han blir nødt til å trekke seg fra våre liv, og vekkelse stagnerer. Hvordan kan vi forvente at Guds Ånd fortsetter å arbeide kraftig i oss hvis vi ikke er lydige mot ham

Personlig vekkelse

Det er ikke Guds hensikt at kristen vekkelse skal stagnere. Tvert imot vil han at vi opplever personlig vekkelse hver dag i vårt indre menneske. «Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.» 2. Korinter 4,16.

Vekkelse opprettholdes ved å vandre i Ånden, ved å være lydig mot Guds ord, og ved å gjøre motstand «like til blodet» i vår kamp mot vår egenvilje, eller iboende synd. (Hebreerne 12,4) Hvis vi er lydige mot Guds ord og Ånd i vårt daglige liv, er det klart at vekkelsen aldri vil stagnere i våre liv!

Dette betyr ikke at vi alltid vil ha alle de følelser og erfaringer som ofte følger med en ytre vekkelse. Men det betyr at vi kan bli vekket til Guds vilje hver dag. I stedet for å bli «sløve til å høre» hva Ånden virker, kan vi bli oppglødet til handling hver dag, vekket til å gjennomføre Guds gode og fullkomne vilje.