Hvorfor taler ikke Gud bare fra skyene eller noe?

De fleste opplever å ha tvilstanker. Så hvorfor gjør ikke Gud det lettere for meg å tro? Hvorfor viser han bare ikke seg selv for meg?

Som ung kristen er kampen med å tro ekte.

Tvilende tanker kommer i mange former og varianter. «Hva er det som Gud egentlig har kalt meg til å gjøre med livet mitt?» «Hvorfor tillater han at tragedier skje?» Og «Hvorfor føles det som om han er så langt unna?"

Hvorfor er det ikke lett å tro?

Gud er fantastisk. Ved sitt ord skapte han hele universet. Han har også skapt hvert menneske med kjærlighet. Hans makt og evne til å bevise seg selv er ubegrenset.

Det er mine egne tanker som gjør det så vanskelig å tro og se bevis på at Gud finnes. Guds veier og tanker kan rett og slett ikke fattes med mitt eget menneskelige sinn.

Gud gjør det ikke så lett å tro som jeg vil fordi han lar meg velge om jeg vil tro på ham eller ikke. Han elsker meg så høyt at han lar meg velge fritt om jeg vil tro på ham og elske ham i retur.

Gud ønsker å være nær meg og vil at jeg skal bli som ham. (2. Peter 1,4) Alt som Gud er og gjør er godt (Salme 119,68), men på grunn av synd er det en stor avstand mellom Gud og meg, som gjør det vanskelig for meg å tro at jeg kan være som ham. Gud vil gi meg seier over min synd, som er kilden til all ulykke og lidelse, og til slutt vil han frigjøre hele jorden fra synden.

Alt som Gud tillater er nettopp det å bringe oss nærmere ham og bort fra synden. Dette er grunnen til at han lar ting skje som kan virke helt meningsløst eller tragisk.

Hvorfor skulle jeg ville tro på Gud?

Gud har en bestemt plan og en lykkelig fremtid for hvert menneske som tror på ham, uansett hvem jeg er eller hvor jeg kommer fra. Gud har faktisk gjort det mulig at hvem som helst, hvor som helst kan tro på ham og oppleve ham personlig.

Guds planer er langt mer enn hva jeg kan forestille meg. Som en del av Guds plan sendte han sin Sønn, Jesus, til å leve på jorden, og han ga Jesus sin Hellige Ånd. Jesus hadde en natur som meg, men ved å adlyde Guds Ånd syndet han aldri en eneste gang. Det er nå mulig for meg å få samme hjelp fra Den Hellige Ånd til å seire og slutte å synde. Ved å tro på Gud og adlyde hans Ånd kan jeg bli frigjort fra den tunge byrden det er når jeg ikke kan slutte å synde, fra den tunge syklusen av å begå synd for så å be om tilgivelse gjentatte ganger.

Jeg trenger Guds Hellige Ånd til å tro og forstå hva Gud i sin kjærlighet har planlagt for meg. Gud er en venn som gir meg styrke og kraft til å gjøre det som er umulig for meg å gjøre alene.

Hvordan tror jeg?

Å velge å tro krever handling. Det første trinnet er å be Gud om tilgivelse med et ønske om å slutte å gjøre de tingene jeg vet er syndig og galt.

Så jeg trenger Guds Hellige Ånd som kraft til å tro og adlyde Gud. For å motta hans Ånd må jeg be til ham og lese Bibelen min, og begynne å gjøre de tingene jeg leste. Kanskje jeg gjorde noe jeg vet er galt og syndig selv om jeg ikke ville det. Jeg er virkelig lei meg, så jeg ber om tilgivelse og bestemmer meg for ikke å gjøre det igjen. Hvis jeg er flittig og ikke gir opp ser Gud min tro og gir meg sin Ånd.

Det er en historie i Bibelen om en profet, Elias, som ba til Gud og ventet på svar. Først kom det en storm, og så et jordskjelv og deretter en ild, men Gud svarte ikke Elias på dette. Etterpå talte Gud med en stille susing. (1. Kongebok 19,12)

Israels barn hørte Gud og opplevde hans mirakler mange ganger, men fortsatt vandret de rundt i en ørken i førti år i vantro. I dag taler Gud til oss ved sin Ånd på den samme stille måten som han talte til Elias på.

For å høre Guds Ånd daglig må jeg være interessert i mer enn bare hva som er på sosiale medier i dag, hva vennene mine tenker om meg, og min karriere. Jeg må elske Gud og ville bli som ham.

Når jeg mottar hans Ånd begynner jeg å få stille tilskyndelser gjennom dagen. Jeg blir påminnet om ting jeg kan gjøre bedre og jeg blir bønnhørt.

Kanskje jeg våkner og føler meg gretten på morgenen. Ånden minner meg om at det å være irritabel og sint er syndig. Jeg ber om Guds hjelp til ikke å være irritabel. Med hjelp av hans Ånd kan jeg velge å ikke være irritabel, selv om jeg føler meg gretten.

Kanskje jeg ber for noen jeg bryr meg om. Jeg møter vedkommende samme dag mens jeg handler, og får en sjanse til å si noe positivt til dem. Når jeg har Guds Ånd får jeg svar på mine bønner og jeg ser ham i hverdagsopplevelser.

Til tider kan det føles som om Gud er langt unna, men hans nærvær er alltid tilstede. (Apostlenes gjerninger 17,24-27; Salme 139,7-10) Jeg kan trygt be til og stole på Gud for å få hjelp, selv om jeg føler meg usikker på min tro. (Salme 145,18)

Tro krever tålmodighet. Jeg kan ikke se resultater så fort som jeg vil, men de kommer! En tynn stråle av vann over tid kan skjære en hard stein, ikke ved makt, men ved utholdenhet. Jesus kan fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham.

Gud snakker ikke direkte til meg fra skyene eller gjør det lettere for meg å tro, fordi han har gitt meg en fri vilje. Han vil at jeg skal velge å tro på ham, noe som krever handling fra min side. Når jeg velger å tro og adlyde Gud, da er min fremtid lys og lovende!