Hvorfor skapte Gud meg?

Ordene til David i Salme 139 er kanskje blant de vakreste og mest livsbekreftende i Bibelen: «Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Salme 139,15-16.

Paulus skrev også i Efeserne 1,4: «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.»

Gud har skapt hver og en av oss nøyaktig og individuelt, «på forferdelig underfullt vis». (Salme 139,14) Så hvis han tenkte på oss og skapte hver av oss så bevisst, må vi forstå hans hensikt med livet han har gitt oss.

Et legeme dannet du for meg

Jesus var med Faderen som kunstner da han la jordens grunnvoller. Han var glad i hele sin bebodde verden, men han hadde sin lyst i menneskenes barn. (Salomos Ordspråk 8,22-31) Da tiden var inne ble Jesus gitt et legeme på jorden, som Menneskesønnen. I dette legemet ville all Guds vilje bli gjort, og ingen ting av legemets vilje.

«…et legeme dannet du for meg … for å gjøre din vilje, Gud.» Hebreerne 10,5-7

Da han hadde fullført dette arbeidet og åpnet en vei slik at menneskenes barn kunne følge ham på den, overlot han sin Ånd til sin Far, ubesmittet av hans menneskelige natur og synden, men med hele fylden av guddommelig natur. Den Hellige Ånd ble da sendt til jorden for å lede oss i Mesterens fotspor, slik at vi også kan få del i guddommelig natur. (Apostlenes gjerninger 1,1-4; 2. Peter 1,2-4)

Gud, åndenes Far (Hebreerne 12: 9), som kjente oss før verdens grunnvoll ble lagt, ga oss en kropp, akkurat som han ga til Jesus. Hans hensikt er at vi skal følge i Jesu fotspor, slik at Guds vilje skulle bli gjort på jorden som det er i himmelen. (Matteus 6,10) «Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.» 2. Korinter 4,10. På denne måten blir våre ånder prøvd og finnes som gull lutret i ilden, slik at de er verdige til evig liv. (1. Peter 1,6-7)

En fullkommen plan for våre liv

Gud har utarbeidet spesifikke gjerninger for hver av oss å vandre i. (Efeserne 2,10; Filipperne 2,12-14) Han har spesielt uttenkt en plan for våre liv slik at vi kan seire over synden i vårt eget kjød på den mest fullkomne måten, og slik at våre ånder, som Gud er nidkjær for, kan vende tilbake til ham full av Kristi dyder; guddommelig natur. Slik at en inngang blir rikelig gitt til oss, tilbake inn i det evige rike. (2. Peter 1,2-11)

I disse kroppene har vi også en menneskelig natur som har en egenvilje som står i konflikt med Guds vilje. Vår ånd må altså stå i kamp mot kjødets lyster og begjær. Ting som foregår rundt oss påvirker oss, og vi fristes. Tanker som ikke er fra Gud, og som vil trekke oss bort fra vår forbindelse med ham, prøver å trenge seg inn. (Jakob 1,14-15) Vi må lide i vårt kjød, korsfeste den menneskelige naturen og bli ferdig med synden, akkurat slik som Jesus gjorde, «han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn». 1. Peter 2,21-22; 1. Peter 4,1-2)

Gud vil dele sin egen natur med oss, og forvandlingen fra menneskelig natur til guddommelig natur er formålet med den relativt korte tid vi har på jorden. (2. Peter 1,2-4) Hvis vi skal stilles fram hellige og ulastelige og ustraffelige for hans åsyn, må vi arbeide på vår frelse med frykt og beven. (Kolosserne 1,21-22; Filipperne 2,12)

Det er ingen tid å kaste bort tiden vår i å gjøre vår egen vilje. Vi er her for å gjøre Guds vilje, og for å gjøre det må vi være ekstremt ydmyke, erkjenne våre svakheter som mennesker, og gå til nådens trone, hvor vi får den hjelpen vi trenger for å seire over synd, slik som Gud har tenkt og lovet . (Hebreerne 4,16) Den Hellige Ånd som ledet Jesus gjennom sitt kjød skal også lede oss gjennom vårt kjød. Derfor står det skrevet i Romerne 8,28: “For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.»

Guds vilje for oss

Vi var forut kjent og forut bestemt for å bli likedannet med Jesu bilde. (Romerne 8,29-30) Guds vilje for oss er at vi får del i guddommelig natur, som er evig liv. Vi skal seire over all synd, og i den prosessen bygge Kristi legeme, menigheten, som skal være til hans herlighet både på jorden og i all evighet. Dette er selve grunnen til at han dannet oss på forferdelig underfullt vis.

Derfor oppfordrer Paulus oss til å vandre «slik det er verdig for det kall dere er kalt med, med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet, og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.» Efeserne 4,1-6. På den måten gjør vi vårt evige kall og utvelgelse fast. (2. Peter 1,10-11)